Det Norske Akademis Ordbok

skurrilitet

skurrilitet 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; skurriliteten, skurriliteter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
skurriliteten
ubestemt form flertall
skurriliteter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[skurilite:´t]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin scurrilitas; jf. skurril og suffikset -itet
BETYDNING OG BRUK
1 
sjelden
 det å være skurril, burlesk, bajasaktig
2 
sjelden
 lavkomisk spøk, påfunn e.l.