Det Norske Akademis Ordbok

"slått ut"

33 treff

  • trådstift

    substantiv tynn stift, spiker fremstilt, slått ut av valsetråd, ståltråd jf. spiker ...
  • eggeris

    substantiv rett av piskede egg slått ut over ris med forskjellige tilsetninger ...
  • viftehurtig

    adjektiv rask, hurtig som når en vifte blir slått ut ...
  • duellhopping

    substantiv (del av) hoppkonkurranse (f.eks. på ski eller i sprangridning) hvor to og to utøvere konkurrerer mot hverandre, og taperen i hvert par blir slått ut ...
  • bronsefinale

    substantiv kamp om tredjeplassen (bronseplassen) mellom lagene eller deltagerne som er slått ut i semifinalene ...
  • dronningbytte

    substantiv erstatning av en gammel mindre fruktbar bidronning med en ny, det at hvit og svart dronning blir slått ut rett etter hverandre ...
  • anbudsrunde

    substantiv (runde, omgang i) konkurranse om å vinne et anbud ...
  • tannrad

    substantiv tannrekke ...
  • tittelinnehaver

    substantiv person (eller lag) som innehar tittel (især fra et mesterskap i en bestemt idrettsgren) ...
  • cupturnering

    substantiv turnering med et bestemt antall runder hvor taperne i hver runde blir slått ut jf. cup ...
  • forsøksheat

    substantiv kvalifiseringsheat til forskjell fra mellomheat, finaleheat ...
  • lucky loser

    substantiv deltager som har blitt slått ut i en turnering, men som likevel går videre fordi en kvalifisert spiller ikke kan stille, deltager som er blitt slått ut i en kvalifi...
  • gaydar

    substantiv evne til å registrere at (fremmed) person er homofil ...
  • knockout

    adjektiv som er gjort kampudyktig, slått bevisstløs, som plutselig eller voldsomt settes ut av spill som er påført et stort nederlag ...
  • seilskip

    substantiv skip drevet med seil ...
  • antiamerikanisme

    substantiv (sterk) motstand, aversjon mot Amerika (især USA) ...
  • utslagsrunde

    substantiv runde, fase av turnering hvor de som taper en kamp e.l., går ut av konkurransen ...
  • sluttspill

    substantiv siste, avsluttende del av turnering, jf. grunnspill, gruppespill og mellomrunde, turnering, til forskjell fra kvalifisering, avsluttende fase av sjakkparti eller (visse) kortspill ...
  • backgammon

    substantiv brettspill for to personer med 15 brikker hver som etter terningkast skal flyttes i hver sin retning gjennom 24 felter inndelt i fire områder ...
  • voucher

    substantiv kupong (f.eks. fra reisebyrå) som garanti for at visse tjenester (f.eks. hotellopphold) er eller vil bli betalt ...
  • løpepass

    substantiv gi løpepass, få løpepass ...
  • knockout

    substantiv slag som gjør en motstander i boksekamp kampudyktig (særlig ved at han blir slått bevisstløs), det å plutselig eller voldsomt bli satt ut av spill det ...
  • kvalifikasjon

    substantiv egenskap, ferdighet e.l. (især av formell karakter) som kreves for å utføre en bestemt oppgave, inneha en bestemt stilling e.l., (innledende runde i) idrettskonkur...
  • seede

    verb skille ut (de beste deltagerne) så de får lik mulighet til å lykkes, f.eks. ved at de får likest mulig konkurranseforhold eller ved at de ikke møtes i i...
  • kjensgjerning

    substantiv noe (hendelse, forhold e.l.) som er fastslått med sikkerhet ...
  • pop

    substantiv popmusikk, popkunst ...
  • utslått

    adjektiv beseiret, kraftløs jf. slå og slå ut, som folder seg ut, åpner segsom er slått ut jf. slå og slå ut ...
  • innlede

    verb lede, leie inn, sette i gang, starte en tale, et innlegg e.l., opptre som innleder (på møte) utgjøre begynnelsen av (et forløp, en periode, en tekst e.l.)s...
  • forgå

    verb gå bort, forsvinne for (noen) jf. forganget, gå til grunne, ta overhånd for, handle moralsk forkastelig jf. forse seg ...
  • ryke

    verb avgi røyk eller damp, røyke fyke, fare, gå (løs på), falle, bli utsatt for bristefå revet over, gå tapt, stryke (til eksamen e.l.) ...
  • tykk

    adjektiv som har forholdsvis stor avstand mellom to motstående flater, som har (en bestemt) tykkelse, fremstilt av kraftig, ofte bløtt materiale, som består av, rommer mange...
  • slå

    verb raskt føre hånd eller gjenstand mot (dyr eller menneske) og ramme med smellende, dunkende lyd (oftest for å angripe eller for å straffe, eller for å gi ...
  • ut

    adverb, preposisjon fritt, vekk fra det som er riktig, moralsk e.l., ute, fra det indre av noe og gjennom, til utløpet av et nevnt tidsrom, ...

Viser treff 1 til 33 av 33 totalt