sladot
substantiv
BØYNINGen; sladoten, sladoter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
sladoten
ubestemt form flertall
sladoter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[slado:´t]
ETYMOLOGI
fra nederlandsk sladood, første ledd til verbet slaan 'slå'; annet ledd dood 'død'
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
(storvoksen) slamp
; slusk
SITATER
-
«Han er gift, sladoten,» sa Nilsen hånlig. «Endelig har han da fåt en gammel, blind vaskerkjærring til at forbarme sig over ham.»
-
pas deg sjøl, din sladot!