slede
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; sleden, sleder 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
sleden
ubestemt form flertall
sleder
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sle:`də]
ETYMOLOGI
av norrønt sleði
BETYDNING OG BRUK
1
transportmiddel på to meier til bruk på vinterføre, trukket
av særlig hest, hundespann eller snøscooter
EKSEMPLER
-
kjøre med hest og slede
-
stå på slede trukket av hundespann
-
snøscooter med slede til bagasje og utstyr
SITATER
-
han kan spænde for slæden
-
[vi ville] lage en slæde af dyrehuder
-
vi hopper i sleden, pakker oss inn| i sangen «Kjøreturen»
-
dialektaltslaer og tømmerrustninger(Akershusposten 1924/113/1/6)
-
han fanget inn sin raskeste kjørerein, spente den for sleden og satte ned mot kirkestedet
-
[hestene] trakk sledene vinterstid og fylte gatene med skjør bjelleklang(Karsten Alnæs Bakenfor alle farger LBK 2008)
-
sleden med Søsterklokkene måtte ha veltet i en skråning ovenfor Løsnesvatnet(Lars Mytting Søsterklokkene 279 2018)
-
[han] drar den tynne lua ned over ørene og tar på skuterhjelmen. Han sjekker at utstyret er godt festet på sleden(Maria Philippa Rossi Arktiske mysterier 79 2025)
UTTRYKK
(en mann med) en slede i veien
overført
noe(n) som forpurrer
; uventet hindring
-
[han skulle] faret på isen over Tyrifjorden til Modum … og Eker og så havnet i Kongsberg, hvis det ej hadde «kommet en mand med slæde i veien»
-
det syntes som planen skulde gaa iorden, men saa kom … nogen medlemmer av parkutvalget med en slede iveien(Morgenbladet 1928/224/1/1)
2
teknikk
del av maskin eller apparat som kan gli, forskyves frem
og tilbake (f.eks. på stålbærer på dreiebenk)
2.1
militærvesen
del av kanonaffutasje (særlig
til grovt skyts) av to langbjelker (som heller fremover) som en rapert (med kanonen) glir på under rekylen