Det Norske Akademis Ordbok

"slepe seg"

8 treff

  • hork

    substantiv liten ferskvannsfisk i abborfamilien med slimutskillende groper på hodet og bare én ryggfinne vitenskapelig navn Gymnocephalus cernuus ...
  • slore

    verb henge og slepe etter, dra, slepe på, gå og drive ...
  • sloe

    verb frakte, ake (høy) på sloe, slepe seg jf. sloe ...
  • henslepe

    verb slepe seg (møysommelig) av sted, slite seg igjennom ...
  • elendighet

    substantiv det å være elendig, fysisk eller psykisk smertefull tilstand det å være elendig ...
  • kare

    verb rote, grave (med noe spisst, med fingrene), rake, grave (med små, gjentatte bevegelser), flytte, bevege (med små gjentatte tak) ro eller svømme med små, korte...
  • slepe

    verb dra, trekke etter seg (noe som glir, soper, subber langs bakken, gulvet e.l.), taue med strev, anstrengelse eller med makt transportere, føre, bære, ofte halvt dra, beve...
  • med

    preposisjon, adverb henge med noen i tillegg til, medregnet stå på god fot med noen holde tritt med, kunne måle seg med, komme/stå/være på/i høyde med, bef...

Viser treff 1 til 8 av 8 totalt