Det Norske Akademis Ordbok

slette

Likt stavede oppslagsord
slette 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; sletten / sletta, sletter
genus
maskulinum / femininum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
sletten / sletta
ubestemt form flertall
sletter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sle`t:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av slett; i denne betydningen etter tysk Schlechte
BETYDNING OG BRUK
1 
flatt (land)område
 | jf. høyslette, lavslette
SITATER
  • sletterne hinsides Tigris
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 240 1873)
  • mænd fra sletten, mænd fra dalen
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 181)
  • en gammel laave, som laa paa en slette i skogen
     (Peter Egge Lænken 65 1908)
  • overført
     
    Danskegaarden med dens glade festende ungdom hørte til de lyse sletter i hans guttedrøm
     (Minda Ramm Valgaar 93 1909)
  • jeg anstrenger øynene i morgenlyset og speider ut over sletten
     (Olav Angell Snapshots 68 1994)
2 
bergverk
 skillende flate (sprekk, revne, kløft) i berg eller i kull-lag
 | jf. sleppe
3 
bunn av skibakke, f.eks. hoppbakke
SITAT
  • jeg sto sammen med familien Lindvik da han [dvs. skihopperen Marius Lindvik] tok gullet. Med en gang han landet på sletta, begynte tårene å trille hos familien
     (Nordlys 07.03.2025/16)