Det Norske Akademis Ordbok

"slo seg"

79 treff

  • livsarena

    substantiv livsområde jf. arena ...
  • domorganist

    substantiv organist ved domkirke ...
  • matkurv

    substantiv kurv med, beregnet på mat jf. piknikkurv ...
  • blomsterutstilling

    substantiv utstilling av blomster ...
  • fjellrevne

    substantiv revne, større rift i fjellet ...
  • østgermansk

    adjektiv som tilhører, er typisk for de germanske folkene, stammer som bodde eller slo seg ned i Øst-Europa i tidlig folkevandringstid ...
  • elvebekken

    substantiv område som dreneres av en elv ...
  • videokamera

    substantiv kamera til videoopptak ...
  • boier

    substantiv keltisk stamme som dels slo seg ned i Böhmen (som fikk navn etter stammen, latin Boiohaemum) ...
  • lamellhus

    substantiv husblokk med enkel, langstrakt, rektangulær form jf. lamellbebyggelse ...
  • måneansikt

    substantiv rundt ansikt som minner om en fullmåne ...
  • afrolatinsk

    adjektiv som blander elementer fra afrikansk og latinamerikansk kultur ...
  • sagfiler

    substantiv person som har som arbeid å kvesse sagblad ved å file tennene skarpe ...
  • velferdstiltak

    substantiv tiltak til fremme av velferd ...
  • utvandrer

    substantiv person som utvandrer fra et land, sted (for å bosette seg i et annet land, på et annet sted) til forskjell fra innvandrer ...
  • tidsinnstilt

    adjektiv som er stilt inn eller kan stilles inn til å virke, starte, utløses på et bestemt tidspunkt ...
  • neddope

    verb dope ned se dope ...
  • arvelære

    substantiv genetikk ...
  • interjeksjonsverb

    substantiv lydmalende verb som gir uttrykk for en momentan bevegelse eller et punktuelt syns- eller hørselsfenomen, og som har presens på -er, men bare stammeformen i preteritum (i ...
  • selvbebreidende

    adjektiv som bebreider seg selv, som innebærer, er uttrykk for selvbebreidelse ...
  • bråhissig

    adjektiv som lett blir hissig, oppfarende ...
  • monkeybusiness

    substantiv lureri ...
  • leilighetsdikter

    substantiv person som skriver leilighetsdikt ...
  • kjøttberg

    substantiv svær masse, mengde av kjøtt, svært, uformelig tykt menneske (eller dyr) ...
  • mennonitt

    substantiv medlem av protestantisk kirkesamfunn med utspring i 1500-tallets gjendøpere ...
  • save

    verb lagre ...
  • frikjøpe

    verb kjøpe fri fra fangenskap eller slaveri, kjøpe fri, f.eks. fra bestemte arbeidsforpliktelser, heftelser, servitutter ...
  • fortauskant

    substantiv fortaus avslutning mot kjørebanen ...
  • karmelittorden

    substantiv orden av tiggermunker og -nonner, opprettet av Bertold fra Calabria på fjellet Karmel i siste halvdel av 1100-tallet og stadfestet av paven 1226 jf. karmelitt ...
  • kaperfart

    substantiv fart, virksomhet med kaperfartøy, bevæpnet privatfartøy som har tillatelse fra en krigførende makt til å angripe og kapre fiendtlige fartøy (ha...
  • aborigin

    substantiv urinnbygger, især i Australia ...
  • undulat

    substantiv opprinnelig australsk fugl i parakittfamilien med bølgeformede tegninger i fjærdrakten, ofte holdt som burfugl vitenskapelig navn Melopsittacus undulatus ...
  • helseløs

    adjektiv som har mistet helsen ...
  • jam

    substantiv jamsession ...
  • sotrør

    substantiv ovnsrør, rør som fører damp fra kjele til skorstein for å gi bedre trekk, flosshatt, mørkhudet person ...
  • fargeglad

    adjektiv som er glad i livlige farger, som vitner om glede ved farger ...
  • gråbeingård

    substantiv betegnelse for leiegårdskomplekser på østkanten i Oslo, bygd i 1880- og 90-årene i teglstein uten puss og dekorasjoner som da var vanlig på bygård...
  • langobard

    substantiv person som hører til en vestgermansk stamme som i folkevandringstiden slo seg ned i det nåværende Nord-Italia ...
  • etnosentrisk

    adjektiv som er tilbøyelig til å bedømme andre nasjoner og kulturer ut fra sin egen (og nedvurdere dem) ...
  • bofast

    adjektiv som har fast bosted (og ikke er nomade), som har etablert seg og har eget hjem ...
  • håndball

    substantiv ballspill for to lag à syv spillere hvor ballen spilles (kastes og stusses) med hendene og det gjelder å kaste ballen inn i motstanderlagets mål, håndball-lag...
  • korp

    substantiv ravn ...
  • erobrer

    substantiv person eller makt som erobrer (et land, et landområde e.l.), person med evne til å tiltrekke andre og vinne dem for seg, især i erotisk henseende ...
  • folkeminne

    substantiv menneskers felles minne, erindring, fellesbetegnelse for ikke-materielle kulturuttrykk (som folkediktning, overtro, skikker) som er overlevert fra gammel tidvitenskapsgren, fag som h...
  • sjimpanse

    substantiv primat i menneskeapefamilien med svart pels, lange armer, nakent ansikt og store, utstående ører vitenskapelig navn Pan troglodytes ...
  • dope

    verb tilføre menneske eller dyr dopingmiddel, gi, tilføre rusmiddel eller beroligende, sløvende stoff, påføre ferniss, jf. dop, tilsette små meng...
  • forhaste

    verb skynde seg for mye, gjøre noe for hurtig ...
  • ubedt

    adjektiv uoppfordret, som ingen har bedt om (og som ikke er ønsket), ikke innbudt ...
  • klan

    substantiv stamme, storfamilie hvor medlemmene har en felles (ofte fingert) stamfar og står i patriarkalsk forhold til høvdingen, (oftest eksogam) slektskapsgruppe hvor medlemskape...
  • burgunder

    substantiv medlem av germansk folkestamme som på 400-tallet e.Kr. slo seg ned i Bourgogne (tidligere Burgund), person som bor i og/eller er fra Bourgogne, vin fra Bourgogne, dyprø...
  • kalve

    verb føde kalv, løpe, renne med viltre hopp og sprang (som kalver), revne slik at et større stykke (større stykker) løsner, kantre ...
  • østlig

    adjektiv som ligger i, tilhører, er typisk for den delen av noe som ligger (lengst) i øst, som ligger i, tilhører, er typisk for et land, område som ligger i ø...
  • platå

    substantiv høyslette, høytliggende jevn flate, fase hvor en utvikling stanser opp eller flater ut ...
  • ro

    substantiv det å ikke bevege seg, hvile for å sove, det å dø (tilstand av) frihet for forstyrrelser (som støy, snakk, besøk, andre gjøremål e....
  • alen

    substantiv eldre lengdemål (i Norge = 0,6275 meter), målestav som måler én alen ...
  • utdødd

    adjektiv som har dødd ut, sluknet visnet, som alt liv er dødd bort frasom mennesker (og/eller dyr) er forsvunnet fra, tom ...
  • panne

    substantiv hodeskalle, forhode fra tinning til tinning mellom neseroten og hårgardennoe som minner om en panne ...
  • bryst

    substantiv kvinnes melkekjertel med omsluttende fett, forside av kropp, mellom hals og mage, kjøtt fra bryst hos dyr, lunger, hjerte (som sete for følelser og stemninger) jf. brin...
  • stasjon

    substantiv standplass (for observasjon e.l.), oppholdssted, bolig, losji (som del av godtgjørelse for arbeid), fast tilholdssted, havn med befestninger og andre anlegg for flåte(av...
  • arv

    substantiv arvet formue, biologisk overføring av fysiske og psykiske egenskaper fra generasjon til generasjon, noe som er overtatt fra eldre generasjoner det å arve(s) ...
  • flere

    adjektiv som er til stede i større antall (enn noe som det, uttrykt eller underforstått, blir sammenlignet med), som kommer til utover det man har, det som allerede er nevnt e.l....
  • stue

    substantiv (lite) hus med ett rom og med ovn eller ildsted, mindre (ofte primitivt, uanselig) bolig, hytte til overnatting, ferie- og sportsbruk, våningshus på bondegård, s&ae...
  • profet

    substantiv person, budbringer som formidler (anses å kunne formidle) et budskap fra en guddommelig makt etter å ha mottatt en åpenbaring, hvert av de profetiske skriftene i De...
  • gul

    adjektiv med farge som eggeplomme, i fargespekteret mellom grønt og rødt, som motarbeider arbeidernes klasseorganisasjoner ...
  • slå

    verb raskt føre hånd eller gjenstand mot (dyr eller menneske) og ramme med smellende, dunkende lyd (oftest for å angripe eller for å straffe, eller for å gi ...
  • egen

    determinativ (tradisjonelt: adjektiv) som (bare) tilhører, vedkommer, skyldes en selv, som gjelder en selv, noe(n) selv særskilt, som ikke ligner noe annet ...
  • megen

    adjektiv som finnes, er til stede i stor mengde, i sterk grad, en stor mengde, stor del (av), mange ting i høy gradi høy grad ...
  • forbi

    preposisjon, adverb hen imot og videre bort, jf. fremom, utenom, i retning mot (noen eller noe) og videre bort, til ende slutthelt utkjørt, gåen jf. omme ...
  • øyeblikk

    substantiv blikk, stund, inneværende tid (samtid) (med tanke på de tilfeldige og kortvarige stemninger, idealer, makter som den beherskes eller domineres av), (riktig, passende, bel...
  • løs

    adjektiv som ikke (lenger) er bundet, festet (med bånd, lenke e.l.), på frifot som lett kan tas av eller beveges, kunstig som er gått opp i festet, som er løsnet (helt...
  • direkte

    adjektiv som foregår uten avstikkere, opphold, omstigning, omveier e.l. underveis, jf. direkteforbindelse, via, som skjer, fører frem (til et mål) uten mellomledd, som g&ar...
  • form

    substantiv en tings ytre rombegrensning, en menneskekropps (særlig kvinnekropps) ytre linjer, måte som enkeltheter, særlig ytre linjer, er utarbeidet, ordnet, sammenstilt til e...
  • hver

    determinativ (kvantor); tradisjonelt: ubestemt pronomen med betydningsverdi nær samtlige, all, enhver ...
  • blåse

    verb puste, sende ut en luftstrøm gjennom munnen eller neseborene, puste med tungt, anstrengt åndedrett, ved hjelp av pust føre, bevege (i en viss retning eller inn, op...
  • land

    substantiv del av jordoverflaten som ikke er dekket av vann, område hvor fast jordoverflate grenser mot hav, innsjø eller elv, især sett fra vannet, landområde som utgj&...
  • blod

    substantiv (livsnødvendig, livsopprettholdende) kroppsvæske (rødfarget hos menneske og andre virveldyr) som sirkulerer i årene hos dyr, bringer næringsstoffer og ...
  • all

    determinativ (kvantor); tradisjonelt: adjektiv og pronomen i fullt omfang, uten at noe mangler, (den) hele, høy grad av, hvilken som helst, samtlige ting eller forhold, det eneste jf. allting, så mye som, samtlige, samtlige me...
  • selv

    determinativ (tradisjonelt: pronomen), adverb være seg selv, være seg selv lik, komme til seg selv (igjen), av seg selv, for seg selv, gå for seg selv, være noe for seg selv, i seg selv, gå i seg se...
  • holde

    verb ha tak eller grep om (med hendene, griperedskap e.l.) (slik at det som gripes, forblir i samme stilling i forhold til den som griper), ha tak eller grep om noe(n) slik at det, den som...

Viser treff 1 til 79 av 79 totalt