Det Norske Akademis Ordbok

"slo seg ned"

38 treff

  • domorganist

    substantiv organist ved domkirke ...
  • matkurv

    substantiv kurv med, beregnet på mat jf. piknikkurv ...
  • blomsterutstilling

    substantiv utstilling av blomster ...
  • fjellrevne

    substantiv revne, større rift i fjellet ...
  • østgermansk

    adjektiv som tilhører, er typisk for de germanske folkene, stammer som bodde eller slo seg ned i Øst-Europa i tidlig folkevandringstid ...
  • elvebekken

    substantiv område som dreneres av en elv ...
  • boier

    substantiv keltisk stamme som dels slo seg ned i Böhmen (som fikk navn etter stammen, latin Boiohaemum) ...
  • lamellhus

    substantiv husblokk med enkel, langstrakt, rektangulær form jf. lamellbebyggelse ...
  • sagfiler

    substantiv person som har som arbeid å kvesse sagblad ved å file tennene skarpe ...
  • velferdstiltak

    substantiv tiltak til fremme av velferd ...
  • utvandrer

    substantiv person som utvandrer fra et land, sted (for å bosette seg i et annet land, på et annet sted) til forskjell fra innvandrer ...
  • leilighetsdikter

    substantiv person som skriver leilighetsdikt ...
  • mennonitt

    substantiv medlem av protestantisk kirkesamfunn med utspring i 1500-tallets gjendøpere ...
  • frikjøpe

    verb kjøpe fri fra fangenskap eller slaveri, kjøpe fri, f.eks. fra bestemte arbeidsforpliktelser, heftelser, servitutter ...
  • karmelittorden

    substantiv orden av tiggermunker og -nonner, opprettet av Bertold fra Calabria på fjellet Karmel i siste halvdel av 1100-tallet og stadfestet av paven 1226 jf. karmelitt ...
  • aborigin

    substantiv urinnbygger, især i Australia ...
  • jam

    substantiv jamsession ...
  • fargeglad

    adjektiv som er glad i livlige farger, som vitner om glede ved farger ...
  • gråbeingård

    substantiv betegnelse for leiegårdskomplekser på østkanten i Oslo, bygd i 1880- og 90-årene i teglstein uten puss og dekorasjoner som da var vanlig på bygård...
  • langobard

    substantiv person som hører til en vestgermansk stamme som i folkevandringstiden slo seg ned i det nåværende Nord-Italia ...
  • bofast

    adjektiv som har fast bosted (og ikke er nomade), som har etablert seg og har eget hjem ...
  • korp

    substantiv ravn ...
  • erobrer

    substantiv person eller makt som erobrer (et land, et landområde e.l.), person med evne til å tiltrekke andre og vinne dem for seg, især i erotisk henseende ...
  • ubedt

    adjektiv uoppfordret, som ingen har bedt om (og som ikke er ønsket), ikke innbudt ...
  • klan

    substantiv stamme, storfamilie hvor medlemmene har en felles (ofte fingert) stamfar og står i patriarkalsk forhold til høvdingen, (oftest eksogam) slektskapsgruppe hvor medlemskape...
  • burgunder

    substantiv medlem av germansk folkestamme som på 400-tallet e.Kr. slo seg ned i Bourgogne (tidligere Burgund), person som bor i og/eller er fra Bourgogne, vin fra Bourgogne, dyprø...
  • østlig

    adjektiv som ligger i, tilhører, er typisk for den delen av noe som ligger (lengst) i øst, som ligger i, tilhører, er typisk for et land, område som ligger i ø...
  • platå

    substantiv høyslette, høytliggende jevn flate, fase hvor en utvikling stanser opp eller flater ut ...
  • alen

    substantiv eldre lengdemål (i Norge = 0,6275 meter), målestav som måler én alen ...
  • utdødd

    adjektiv som har dødd ut, sluknet visnet, som alt liv er dødd bort frasom mennesker (og/eller dyr) er forsvunnet fra, tom ...
  • flere

    adjektiv som er til stede i større antall (enn noe som det, uttrykt eller underforstått, blir sammenlignet med), som kommer til utover det man har, det som allerede er nevnt e.l....
  • stue

    substantiv (lite) hus med ett rom og med ovn eller ildsted, mindre (ofte primitivt, uanselig) bolig, hytte til overnatting, ferie- og sportsbruk, våningshus på bondegård, s&ae...
  • egen

    determinativ (tradisjonelt: adjektiv) som (bare) tilhører, vedkommer, skyldes en selv, som gjelder en selv, noe(n) selv særskilt, som ikke ligner noe annet ...
  • forbi

    preposisjon, adverb hen imot og videre bort, jf. fremom, utenom, i retning mot (noen eller noe) og videre bort, til ende slutthelt utkjørt, gåen jf. omme ...
  • øyeblikk

    substantiv blikk, stund, inneværende tid (samtid) (med tanke på de tilfeldige og kortvarige stemninger, idealer, makter som den beherskes eller domineres av), (riktig, passende, bel...
  • direkte

    adjektiv som foregår uten avstikkere, opphold, omstigning, omveier e.l. underveis, jf. direkteforbindelse, via, som skjer, fører frem (til et mål) uten mellomledd, som g&ar...
  • land

    substantiv del av jordoverflaten som ikke er dekket av vann, område hvor fast jordoverflate grenser mot hav, innsjø eller elv, især sett fra vannet, landområde som utgj&...
  • selv

    determinativ (tradisjonelt: pronomen), adverb være seg selv, være seg selv lik, komme til seg selv (igjen), av seg selv, for seg selv, gå for seg selv, være noe for seg selv, i seg selv, gå i seg se...

Viser treff 1 til 38 av 38 totalt