Det Norske Akademis Ordbok

"slutter seg til"

16 treff

  • dekk-knokkel

    substantiv knokkel som dannes av bindevev, især i hudens indre lag, og som oftest slutter seg til underliggende skjelettdeler ...
  • kirkestraff

    substantiv kirkelig straff (i form av utelukkelse fra sakramenter, kirkelig fellesskap e.l.) jf. kirkebot ...
  • medløperi

    substantiv det å være medløper, en person som slutter seg til en politisk gruppe eller bevegelse uten egen overbevisning ...
  • nonkonformist

    substantiv medlem av protestantisk dissentersamfunn på De britiske øyer, person som har avvikende syn eller oppfatning når det gjelder religiøse eller politiske sp&osl...
  • sekterer

    substantiv medlem av en religiøs sekt, person (som danner eller slutter seg til gruppe eller fraksjon) med særmeninger ...
  • lydrett

    adjektiv ortofon, som nøye (lyd for lyd) slutter seg til ordets lydlige form ...
  • selvproletarisering

    substantiv det at en person (på den politiske venstresiden) selv velger å bryte med sin sosiale og utdannelsesmessige bakgrunn og slutter seg til arbeiderklassen ved å ta typis...
  • aksessorisk

    adjektiv som er eller representerer en bisak ...
  • induktiv

    adjektiv som er basert på enkelttilfeller, hvorfra man slutter seg til en generell regel, en lovmessighet eller en hypotese, jf. deduktiv, som er basert på eller fungerer ved hjel...
  • medløper

    substantiv person som slutter seg til en politisk gruppe eller bevegelse uten egen overbevisning ...
  • tankerekke

    substantiv rekke av tanker, hvor en tanke utspringer av eller slutter seg til en foregående, og som ofte fører frem til en konklusjon ...
  • værhane

    substantiv vindfløy, vanligvis i form av en hane, person som stadig skifter standpunkt «etter som vinden blåser», plante i slekten værhaneslekt i sverdliljefamil...
  • rekrutt

    substantiv soldat eller mannskap i første del av opplæringstiden, person som slutter seg til, lar seg verve, rekruttere til en (politisk, ideologisk) sak, bevegelse e.l., yngre pers...
  • tam

    adjektiv som holdes, lever som husdyr (ofte dressert etter tidligere å ha vært vill), til forskjell fra vill, som tør nærme seg folk og for kortere eller lengre tid s...
  • fnyse

    verb støte luft ut gjennom nesen (særlig av forakt, raseri eller som demonstrativ avvisning), si på avvisende, hånlig eller foraktfull måte ...
  • stamme

    substantiv (tykk) kraftig del av tre eller grov busk som forbinder rot og grener, tilsvarende stengel på urt, jf. trestamme, fast (bestand)del av helhet, gruppe e.l. (som andre deler forg...

Viser treff 1 til 16 av 16 totalt