Det Norske Akademis Ordbok

snøft

snøft 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; snøftet, snøft
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
snøftet
ubestemt form flertall
snøft
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[snøft]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til snøfte
BETYDNING OG BRUK
1 
det å snøfte (især om den enkelte gang)
; prust
SITATER
  • at udstøde forargede snøft over, at der er bevægelse i verden
     (Kristian Elster Samlede Skrifter II 213)
  • foran ham slaar en ise i sundet med blaasende snøft for hvert duk
     (Gabriel Scott Kilden 21 1918)
  • Anton snorket med små snøft
     (Gunnar Larsen I sommer 191 1932)
2 
snufs, snufsing (under gråt)
SITATER
  • suk og snøft
     (Gabriel Scott Emanuel 56 1922)
  • plutselig skar hun i med et lite snøft
     (Axel Jensen Line 115 1959)
  • han gråter fremdeles; ukontrollerte snøft og hivende åndedrag kommer vekselvis ut av munnen og nesen hans
     (Sunniva Lye Axelsen Jerusalemsyndromet LBK 2012)
  • en gråt med ul og snøft, det synes jeg er tøft
     (Øystein Dolmen og Gustav Lorentzen Knutsen & Ludvigsen. Alle sangene 111 2015)
     | i «Jeg gråter når jeg vil»