Det Norske Akademis Ordbok

sokrates

79 treff

  • sokratisk

    adjektiv som er særegen for, minner om eller bygger på Sokrates ...
  • begripbar

    adjektiv begripelig ...
  • sokratikk

    substantiv sokratisk metode ...
  • revyforfatter

    substantiv forfatter av revytekster ...
  • sokratiker

    substantiv tilhenger av Sokrates’ filosofi, person som bruker den sokratiske metode ...
  • tankekraft

    substantiv en tankes eller forstands (store) kraft, styrke ...
  • selvopphøyet

    adjektiv som har opphøyet seg selv, gitt seg en eksklusiv posisjon eller høy status ...
  • døvhørt

    adjektiv hørselshemmet ...
  • daddelverdig

    adjektiv som fortjener kritikk, påtale ...
  • klarttenkende

    adjektiv som har den egenskap å tenke klart og ryddig ...
  • kveldsgrøt

    substantiv grøt som kveldsmat ...
  • statsvitenskapelig

    adjektiv som gjelder eller hører til statsvitenskap ...
  • maieutikk

    substantiv filosofisk metode utviklet av Sokrates hvor selvstendig erkjennelse oppstår hos en samtaleopponent ved at man stiller denne spørsmål ...
  • stumpneset

    adjektiv som har stumpnese jf. brakkneset ...
  • minneskrift

    substantiv skrift utgitt til minne om en avdød person eller på årsdagen for en minneverdig begivenhet jf. jubileumsskrift ...
  • flintskallet

    adjektiv helt skallet ...
  • forfallenhet

    substantiv det å være forfallen ...
  • sjelslære

    substantiv lære om sjelens vesen jf. sjelelære ...
  • førsokratisk

    adjektiv som stammer fra perioden før den greske filosofen Sokrates’ (470–399 f.Kr.) virke ...
  • dagdriveri

    substantiv det å drive dank ...
  • fellestrekk

    substantiv trekk, kjennetegn som er felles for noe(n) jf. likhetstrekk, til forskjell fra særtrekk ...
  • skyggebilde

    substantiv skygge som en gjenstand kaster på en flate, syn skapt av fantasien ...
  • skarntyde

    substantiv giftkjeks ...
  • tykkfallen

    adjektiv som er falt i tykt lag, (temmelig) tykk ...
  • aporetisk

    adjektiv som gjelder apori ...
  • artsfelle

    substantiv individ av samme art som et annet jf. felle ...
  • enkelttrekk

    substantiv trekk, drag, særegenhet som forekommer eller betraktes isolert ...
  • delfisk

    adjektiv som gjelder Delfi ...
  • symposion

    substantiv drikkelag (med åndfull diskusjon) i det gamle Hellas, drikkelag (særlig av kunstnere, intellektuelle) ...
  • maieutisk

    adjektiv som gjelder eller minner om maieutikk ...
  • elenktisk

    adjektiv som gjelder eller er opptatt av å avkrefte påstander eller krysseksaminere (noen) ...
  • gjenerindre

    verb erindre, minnes om igjen ...
  • hissigpropp

    substantiv hissig, bråsint person jf. sinnatagg ...
  • uekthet

    substantiv det å være uekte ...
  • xantippe

    substantiv hissig, trettekjær hustru ...
  • forbilledlig

    adjektiv som tjener til forbilde jf. mønstergyldig ...
  • stoisisme

    substantiv filosofisk retning som vektlegger harmoni og en livsførsel preget av sinnsro, likevekt og selvbeherskelse (for at man skal kunne erkjenne og ta del i det gode), uforstyrrelig ...
  • athensk

    adjektiv som gjelder, er typisk for Athen og athenere ...
  • eudaimoni

    substantiv lykksalighet, lykketilstand (som det høyeste gode som alle mennesker streber etter) ...
  • forsvarstale

    substantiv tale til forsvar (for noe(n)), ...
  • ridderslag

    substantiv slag med sverd som fyrste eller ridder gir væpner på skulderen for dermed å oppta ham i ridderstanden ...
  • sofist

    substantiv representant for en retning i gresk filosofi som legger vekt på språkteori, etikk og dialektikk, og som ved vidtgående subjektivisme undergraver troen på objek...
  • tidløs

    adjektiv som er uten bestemt tidspreg og har gyldighet til enhver tid, som ikke er preget, merket av at man har en bestemt alder, som oppleves, fornemmes uten forestillinger om tid, tidspunk...
  • overdrysse

    verb drysse (tett, i stor mengde) over, gi i stor mengde ...
  • etterfølger

    substantiv person som kommer, følger etter en annen (i stilling, verv e.l.), etterkommer, person (eller institusjon) som tar noe(n) til mønster, som tar opp arven etter noe(n) jf...
  • schnauzer

    substantiv fellesbetegnelse for hunder (av forskjellig størrelse, riesenschnauzer, schnauzer og dvergschnauzer) av tyske raser med buskete øyenbryn og stri gråsvart, svart el...
  • skyteskive

    substantiv fast eller bevegelig tavle, plate (med konsentriske sirkler eller med påtrykt figur), brukt som mål ved skyteøvelser, person som blir gjort til gjenstand for angre...
  • allmenngyldig

    adjektiv gyldig for alle, for alle tilfeller, til alle tider, jf. lovmessig, som alle rent faktisk anerkjenner eller nødvendigvis burde anerkjenne jf. intersubjektiv ...
  • giftbeger

    substantiv beger med forgiftet drikk ...
  • kastalisk

    adjektiv den kastaliske kilde ...
  • ugudelighet

    substantiv det å være ugudelig, ryggesløshet, ugudelig, syndig, anstøtelig ytring eller handling ...
  • platonisme

    substantiv (retning, strømning påvirket av eller beslektet med) Platons lære jf. nyplatonisme ...
  • samtalekunst

    substantiv det å kunne føre en samtale, konversere, dialektikk ...
  • tetralogi

    substantiv gruppe av tre dramaer og et satyrspill i gresk antikk litteratur, gruppe av fire dikterverk som sammen danner en helhet ...
  • undergrave

    verb grave bort grunn, fundament, støtte under (noe), slik at det lett bryter sammen, svekke, oppløse, ødelegge (tro, moral, autoritet e.l.) ved (på lumsk, skju...
  • vismann

    substantiv person med stor visdom, viten og livskunnskap ...
  • nytelse

    substantiv det å nyte, ha, høste, det å bruke(s), konsumere(s), det å nyte, føle intens velvære ...
  • lærer

    substantiv person som gir undervisning, person med lærerutdanning, jf. lærerinne og sammensetninger som huslærer, privatlærer, norsklærer, sløydlærer,...
  • foreligge

    verb ligge fremme, være tilgjengelig, finnes, eksistere (på det eller det tidspunkt, i den eller den form), stå klart, være innlysende for ...
  • forhandle

    verb diskutere, søke å avgjøre, komme til enighet om (en sak), kjøpslå føre, selge, handle med (en bestemt vare) ...
  • emne

    substantiv fysisk materiale, gjenstand, materiale, stoff som det skal lages noe av, stoff i sin alminnelighet, stoff, materiale (egnet til et visst formål), stykke, gjenstand som er sk&ari...
  • fødsel

    substantiv det å føde(s), familiemessig herkomst begynnelse ...
  • fordervelse

    substantiv det å forderve(s), tilstand som følge av ødeleggelse eller skade, jf. forderve seg, moralsk undergang, tilstand av moralsk skade, forfall ...
  • jury

    substantiv gruppe av legfolk som deltar i rettspleien ved å svare på bestemte spørsmål (oftest angående bevis i saken), bedømmelseskomité med avgj&o...
  • nødvendig

    adjektiv som trengs, som må være til stede eller finne sted jf. nødvendigvis ...
  • referere

    verb henvise, gi en (sammentrengt) fremstilling (av)som ikke legger for dagen standpunkt eller følelser overfor noe som gjengis jf. oppsummere ...
  • filosofi

    substantiv vitenskap, vitenskap, tenkning som søker å gi et helhetssyn på tilværelsen eller viktige sider ved den, filosofisk system, læren om grunnprinsippene fo...
  • forderve

    verb gjøre dårlig, skade seg skadet, moralsk ødelegge, skjemme ut (seksuelt) jf. depravere, bli bedervetbedervet ...
  • moralsk

    adjektiv som gjelder, har sammenheng med moral, eller som baserer seg på en vurdering etter moralens, etikkens krav, som stemmer med, følger moralen moralistisk, jf. umoralsk, so...
  • skyldig

    adjektiv som skylder et pengebeløp e.l., som noen har plikt til å betale som står i et forpliktet forhold til noe(n), som man er forpliktet til (av moralske grunner eller et...
  • hud

    substantiv ytre dekke på dyre- eller menneskekropp, jf. overhud, lærhud, underhud, (avflådd) hud med tilhørende hårdekke, skinn av større korthåret d...
  • spørsmål

    substantiv spørrende ytring eller setning, oppgave i spørrende form (muntlig eller skriftlig) som en elev skal svare på forespørsel, sak, forhold som er gjenstand for...
  • vi

    pronomen (personlig) nå skal vi seman, jeg, jf. pluralis majestatis, du ...
  • tilfelle

    substantiv situasjon, hendelse som inntreffer eller (særlig) kan tenkes å inntreffe, jf. unntakstilfelle, ulykkestilfelle, (enkelt, individuell) forekomst av sykdom eller annet medi...
  • selv

    determinativ (tradisjonelt: pronomen), adverb være seg selv, være seg selv lik, komme til seg selv (igjen), av seg selv, for seg selv, gå for seg selv, være noe for seg selv, i seg selv, gå i seg se...
  • hode

    substantiv øverste (hos mange dyr forreste) del av kroppen, med hjerne, sanseorganer og munn (nebb), person (hodet som sete for) åndsevner, forstand, tankeliv, sinn, god forstand, p...
  • ånd

    substantiv det som utgjør livet i et levende vesen, det som er knyttet til, gjelder (høyere) bevissthets- og tankeliv, det indre liv, grunnidé, grunnstemning, innerste vese...
  • en

    determinativ (kvantor), pronomen hvilken som helst, enhver (av den art eller gruppe som substantivet betegner) jf. cirka, omtrent ...
  • stå

    verb holde kroppen i rett oppreist stilling, vanligvis mens vekten hviler på føttene, stå og være opptatt med, utføre noe, renne, kjøre, la seg gli (...

Viser treff 1 til 79 av 79 totalt