solesisme
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; solesismen, solesismer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
solesismen
ubestemt form flertall
solesismer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[soləsi´smə]
ETYMOLOGI
via latin soloecismus, fra gresk soloikismos, til Soloi, by i det sørlige Lilleasia hvor athenske kolonister
ikke lenger talte korrekt attisk gresk; jf. suffikset -isme
BETYDNING OG BRUK