senvoren adjektiv BØYNINGsenvorent, senvorne nøytrum senvorent flertall senvorne FULL BOKMÅLSNORM UTTALE[-vårən], [-vorən] ETYMOLOGI sammensatt av sen og -voren BETYDNING OG BRUK 1 især dialektalt sendrektig ; sen SITAT mannen var av det senvorne slaget (Regine Normann Nye eventyr 37 1926) 2 især dialektalt som lar vente på seg ; sen SITAT snøen var seinvoren dette året (Hans Børli Tusseleiken 49 1987)
