Det Norske Akademis Ordbok

"som liten"

27 treff

  • fuglefløyte

    substantiv fløyte som imiterer fuglelyder, især brukt under jakt ...
  • småforelsket

    adjektiv som er litt, ikke alvorlig forelsket jf. småforelskelse ...
  • lilletromme

    substantiv skarptromme til forskjell fra stortromme ...
  • tok

    substantiv dum eller gal person, jf. toke, være på tok ...
  • stabbete

    adjektiv liten og firskåren ...
  • strandvasker

    substantiv lik av druknet person som ligger og vasker i fjæra ...
  • rotehode

    substantiv distré, rotete person jf. hode og hue (substantiv) ...
  • kvisthull

    substantiv hull i tre eller bord etter en kvist som er falt ut ...
  • ranke

    substantiv ride ranke, ride ranke med ...
  • gårdshund

    substantiv hund (ofte bandhund) på en gård på landet jf. gårdhund ...
  • negerdukke

    substantiv dukke som forestiller person (barn) som tilhører folkeslag med mørk hudfarge og opprinnelse i Afrika sør for Sahara ...
  • ryggmargsrefleks

    substantiv tanke, handling som kommer intuitivt jf. ryggmargsfølelse ...
  • jentete

    adjektiv som hører til, er typisk for eller minner om jenter ...
  • -ling

    suffiks person (som betraktes som liten, umoden e.l.), mindre dyr, dyreunge, person som har en bestemt posisjon, rolle eller egenskap eller stammer fra, bor på et bestemt sted, person ...
  • motstandsdyktig

    adjektiv som har (større eller mindre) motstandskraft ...
  • syttende

    adjektiv (ordenstall); tradisjonelt: tallord som er nummer sytten i en rekkefølge ...
  • trumpete

    adjektiv mutt ...
  • lekekamerat

    substantiv gutt (eller jente) i forholdet til person han (eller hun) leker eller har lekt med ...
  • avstandtagen

    substantiv det å ta avstand fra (noen eller noe) ...
  • sjøbod

    substantiv (eldre) opplagshus, pakkbod på brygge ...
  • hodestups

    adverb stupende på hodet, voldsomt ...
  • krabat

    substantiv vill, voldsom (ung) mann, (vilter) liten gutt, ...
  • balansekunst

    substantiv kunsten å holde balansen, (innøvd) balanseøvelse (evne til) vanskelig manøvrering mellom forskjellige, ofte motstridende hensyn ...
  • monster

    substantiv stort, skremmende, unaturlig vesen, person som gjennom sin ondskap fremstår som umenneskelig, gjenstand eller skapning som gjennom sin abnorme størrelse kan virke skremme...
  • den

    determinativ (demonstrativ) (tradisjonelt: påpekende pronomen), pronomen (personlig) klokken, jf. det, kalt adjektivets bestemte artikkel ...
  • som

    subjunksjon likesom, i egenskap, form eller med rolle av, på samme (like tydelige, sterke) måte som, og hvordan, hvor, mens ...
  • for

    preposisjon, adverb, konjunksjon foran, i forhold til, i forhold til, i en grad som overstiger det normale, passende eller rimelige jf. ti og fordi ...

Viser treff 1 til 27 av 27 totalt