Det Norske Akademis Ordbok

spandabel

spandabel 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLspandabelt, spandable
nøytrum
spandabelt
flertall
spandable
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[spanda:´b(ə)l]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av spandere med suffikset -abel, etter tysk spendabel, avledet av spendieren
BETYDNING OG BRUK
som villig spanderer
; rundhåndet
; raus
SITATER
  • spandabel er han med som faa, thi perler han ei sparer paa
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter II 92)
  • du er svært spendabel blevet, mor!
     (Jonas Lie Rutland 190 1880)
  • Regine frydet seg over å kunne være spandabel og vise at hun var godt stilt
     (Liv Helene Willumsen Havmannens datter 182 1997)