Det Norske Akademis Ordbok

spinat

spinat 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; spinaten, spinater
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
spinaten
ubestemt form flertall
spinater
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[spina:´t]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via tysk Spinat, fra middelalderlatin spinachium, muligens fra persisk
BETYDNING OG BRUK
1 
botanikk
 ettårig, glatt og saftig urt i meldefamilien med trekantede til eggformede blad og små blomster i nøster, dyrket som grønnsak
 | vitenskapelig navn Spinacia oleracea
SITAT
  • spinat er en gammel kulturvekst og stammer opprinnelig fra Persia, men noen viltvoksende slektning er ikke funnet.
     (Ida og Marthe Norderhaug Markens grøde 105 2024)
2 
matlagning, masseord
 blader av spinat, brukt i matlaging
EKSEMPLER
  • røykelaks med eggerøre og spinat
  • stue spinat
SITATER
  • spinat inngår i hennes daglige kosthold
     (Peter R. Holm I disse bilder 46 1977)
  • Asker er pent, sa jeg – bortsett fra at det gror som et lite helvete og alt blir grønt som spinat etter noen uker
     (Arild Nyquist Ungdom 182 1993)
  • posjert piggvar med pepperrot og spinat
     (Morten Jørgensen Kongen av København 304 1997)
  • grovhakk spinaten og fres den raskt i smør eller olje i en dyp panne eller gryte, til den så vidt faller sammen
     (Trine Sandberg Trines mat 116 2013)
UTTRYKK
trampe/tråkke i spinaten
overført
 (uforvarende, tankeløst) komme bort i noe som er ømtålig, pinlig e.l.
 | jf. trampe/tråkke i salaten
  • det hender av og til at han tramper noe aldeles ettertrykkelig i spinaten
     (VG 1957/23/4/5)
  • [et] eksempel på hvor lett man kommer til å tråkke i spinaten, når man lager diskusjon om sterkt kontroversielle emner
     (Aftenposten 1963/69/2/1)