Det Norske Akademis Ordbok

spiritualitet

spiritualitet 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; spiritualiteten
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
spiritualiteten
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[spiritualite:´t]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin spiritualitas (genitiv spiritualitatis), avledet av spiritualis; jf. spirituell og suffikset -itet; jf. også tysk Spiritualität, fransk spiritualité, engelsk spirituality
BETYDNING OG BRUK
1 
det å fremstå med eller være formet av kunstnerisk og/eller intellektuell begavelse
; åndrikhet
; åndfullhet
; uttrykksfullhet
SITATER
  • feststundene – da spiritualiteten riktig får utfolde sig
     (Dagbladet 1936/159/4/2)
  • et memoarverk som ved sin kultiverte og elegante stil, ved sitt rike oppkomme av frisk spiritualitet og sin rike menneskelige varme …
     (Einar Østvedt På gamle stier 96 1944)
  • kanskje, tenkte jeg, har jeg i alle disse år forvekslet nervøsitet med spiritualitet
     (Stig Sæterbakken Selvbeherskelse 30 1998)
2 
det å (søke å) leve i eller følge en bestemt form for åndelighet, religiøs streben
SITATER
  • Øst-Europa går glipp av innflytelsen fra vestens kritiske intellekt, vi i vest går glipp av innflytelsen fra den østlige spiritualitet
     (Egil A. Wyller Konsentrasjon 169 1995)
  • hiphop inneholder ulike uttrykk for spiritualitet. Hiphopen er en måte å formidle estetikk, politisk engasjement og etnisk kulturell identitet
     (Morgenbladet 22.07.2016/29 Carl Petter Opsahl)
2.1 
kirkevesen
 kristent (især katolsk) fromhetsliv
SITATER
  • ignatiansk spiritualitet
     (Vera Henriksen Ildens sang 466 2002)
     | jf. ignatiansk
  • et monastisk inspirert abbed-ideal, som kan knyttes til Bernard av Clairvaux og cisterciensernes særlige spiritualitet
     (Hilde A. Bliksrud På tvers av tid, rom og grenser 31 2024)
2.2 
religion, i nyere bruk
 åndelig dimensjon innenfor spiritisme, new age o.l.
SITAT
  • den nyreligiøse spiritualiteten
     (Klassekampen 13.03.1990/3)