Det Norske Akademis Ordbok

spiseplass

spiseplass 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd plass
BETYDNING OG BRUK
sted hvor man spiser (egen mat), f.eks. bord og stoler på et kjøkken
 | jf. spisested
SITATER
  • byssa, køyene og spiseplassen var på en og samme dørk, uten skillevegger
     (Liv Balstad Nord for det øde hav 247–248 1955)
  • tallerkener ble fylt med glovarm suppe og folket fant seg mer eller mindre bekvemme spiseplasser i fjæresteinene
     (Rie Bistrup Rie setter sjøbein 53 1977)
  • et knøttlite og prikkfritt ryddet kjøkken med spiseplass til én ved vinduet
     (Hilde Brunsvik Stemmen 240 2001)
  • spiseplass for markmus med gnagde pinner og ekskrementer
     (Arnodd Håpnes Dyrespor 128 2021)
     | billedtekst