spjelke
verb
MODERAT BOKMÅLspjelket, spjelket, spjelking 
preteritum
spjelket
perfektum partisipp
spjelket
verbalsubstantiv
spjelking
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[spje`lkə]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
1
avstive, støtte (brukket rør, stang eller lem på menneske
eller dyr) ved fastbundet, fastsurret spjelk
| jf. skåle
EKSEMPEL
-
spjelke en arm, et ben
SITATER
-
teltstangen var spjelket
-
[feltskjæren] spjelket benet| jf. feltskjær
-
[han] karvet skråtobakk i krittpipa, som munnstykket var brukket på; han hadde spjelket det, surret med skotråd
-
fyrstikklange pinner til å spjelke brukne vinger og ben
2
dialektalt
strekke ut (med spjelk)
; spile ut
SITAT
-
naar vi i graalysningen kom ud, hang dyrene flaaede og spjælkede under loftsvalen
UTTRYKK
spjelke opp
spile opp
-
jeg har spjelket øinene forfærdet op