Det Norske Akademis Ordbok

sporløst

23 treff

  • sporløs

    adjektiv som man ikke kan se sporene til, som ikke etterlater, har etterlatt spor (og dermed ikke kan finnes igjen) ...
  • børnskapsalg

    substantiv salg av børnskap, fangstutstyr ...
  • spekeskinke

    substantiv saltet og røket skinke jf. speke ...
  • miljøvettregel

    substantiv regel for hvordan man skal ferdes sporløst i naturen jf. sporløs ferdsel ...
  • chiffernøkkel

    substantiv nøkkel til dechiffrering jf. siffernøkkel ...
  • heltone

    substantiv heltonetrinn til forskjell fra halvtone ...
  • balata

    substantiv termoplastisk masse dannet av melkesaft fra treartene Manilkara bidentata og Mimusops balata ...
  • trulte

    verb rulle i ujevne bevegelser (på grunn av ujevnt underlag) ...
  • fordufte

    verb forsvinne sporløst, forsvinne ...
  • dødsseiler

    substantiv spøkelsesskip som etter sjøfolks overtro varsler forlis og død når det viser seg, jf. den flyvende hollender, fartøy som det er livsfarlig å s...
  • dunste

    verb fordampe, lukte (vondt) ...
  • søkkende

    adverb jf. søkk og søkka ...
  • intakt

    adjektiv som er i fullgod stand, uforandret ...
  • dugg

    substantiv små vanndråper som avsettes på kalde gjenstander ved at vanndamp i luften kondenseres, vanndamp som avsettes i denne formen på jordoverflaten (ved avkjø...
  • umusikalsk

    adjektiv som strider mot kravene til musikalsk vellyd, til klanglig harmoni, ikke musikalsk, som mangler, savner finere innlevelsesevne, sans for finere nyansersom viser sviktende døm...
  • vegetere

    verb leve bare som et fysiologisk vesen, uten åndelig aktivitet ...
  • manuskript

    substantiv håndskrevet tekst, ofte som grunnlag for en (tekstkritisk) utgave av et verk, tekst som skal trykkes, danne grunnlag for filmatisering eller fremføres muntlig ...
  • røyk

    substantiv synlig luftmasse som dannes og stiger ved (ufullstendig) forbrenning, noe tomt, flyktig og uvirkelig, dunst, rokk, gov det å røyke tobakktobakk, sigarett ...
  • natur

    substantiv medfødt, iboende egenskap, medfødte anlegg (hos et levende vesen), levende vesen med en bestemt egenskap, art verden og dens innhold, den materielle verden (til forskjel...
  • grav

    substantiv utgravd hulrom i jorden, plass, rom (til musikere, orkester) som ligger lavere enn (og mellom) scene og tilskuerplasser, utgravd hulrom til å fange ville dyr i jf. sandgrav, jor...
  • synke

    verb (av sin egen tyngde) sige, gli ned, nedover (i noe), ikke (lenger) holde seg flytende (og gå til bunns), gå ned (og forsvinne bak horisonten), forsvinne, senke seg, (langs...
  • hen

    adverb bort (til, i retning mot), dit bort, ut av syne, ...
  • ånd

    substantiv det som utgjør livet i et levende vesen, det som er knyttet til, gjelder (høyere) bevissthets- og tankeliv, det indre liv, grunnidé, grunnstemning, innerste vese...

Viser treff 1 til 23 av 23 totalt