Det Norske Akademis Ordbok

sporvogner

14 treff

  • togelektriker

    substantiv person som arbeider med installasjon, vedlikehold og reparasjon av elektriske anlegg på jernbane, forstadsbaner, tunnelbaner og sporvogner jf. elektriker ...
  • vognmateriell

    substantiv materiell særlig av jernbane- eller sporvogner ...
  • vognhall

    substantiv hall, større bygning til å sette inn jernbanevogner, sporvogner eller busser i ...
  • sporvogn

    substantiv transportvogn på sporvei, trukket (skjøvet) av mennesker, dyr eller lokomotiv, skinnegående vogn som frakter personer jf. sporvei, tunnelbane ...
  • praktbygg

    substantiv praktbygning ...
  • elbuss

    substantiv trolleybuss, buss drevet med elektrisitet fra batteri jf. elbil ...
  • kjøreretning

    substantiv påbudt retning for trafikk, retning som et kjøretøy kjører i ...
  • gatehjørne

    substantiv hjørne hvor to gater møtes ...
  • komfort

    substantiv behagelighet, innretning, utstyr som gir følelse av velbehag ...
  • klemte

    verb ringe (med klokke) ved gjentatte (adskilte) slag mot kolv e.l., ringe (med gjentatte slag mot en kolbe e.l.) jf. kime ...
  • vognpark

    substantiv samling, gruppe av militære kjøretøyer, jf. park, vogner (biler, sporvogner eller jernbanevogner) som hører til en institusjon, en bedrift eller som finnes...
  • viktoriansk

    adjektiv som gjelder eller tilhører perioden 1837–1901, da Victoria var dronning av Storbritannia, som var fremtredende i tiden med politisk og sosial liberalisme, økonomi...
  • omnibus

    substantiv jf. omnibusfilm, omnibusutgave, stor lukket vogn med plass til mange passasjerer ...
  • trikk

    substantiv elektrisk sporvogn som går på skinner i gaten, jf. blåtrikk, grønntrikk, forstadsbane, jf. tunnelbane, rødtrikk, sammenkobling av to eller tre sporvo...

Viser treff 1 til 14 av 14 totalt