Det Norske Akademis Ordbok

"stå i spissen"

15 treff

  • kronprinsregent

    substantiv regjerende kronprins (under en konges sykdom eller fravær fra riket) ...
  • bestyre

    verb stå i spissen for og lede (en virksomhet, en forretning e.l., ofte i eierens sted) ...
  • fronte

    verb stille seg eller stå i spissen (i kamp, arbeid e.l. for eller mot noe), stå eller stille seg i fronten eller spissen for, møte ansikt til ansikt ...
  • forestå

    verb stå i spissen for, være i vente ...
  • bolsjevisme

    substantiv bolsjevikisk samfunnsteori og samfunnsorganisasjon, som bl.a. tror på at en sterk elite skulle stå i spissen for en revolusjonær samfunnsomveltning, til forskjell f...
  • ledelse

    substantiv det å lede, styre, stå i spissen for, personer som leder, står i spissen for et foretak, en organisasjon e.l. det å lede, ligge foran konkurrenten(e) (i l&osla...
  • anføre

    verb være fører for, dirigere nevne, oppføre bokføre, gjengi jf. anførsel ...
  • brodd

    substantiv pigg, sett med pigger til å ha under fottøy på glatt føre, istapp, stikk (kort eller langt) rørformet vedheng på bakkroppen hos insekthunn, bruk...
  • fjær

    substantiv hornet overhudsorgan hos fugl, fjær når den ikke lenger sitter på en fuglekropp, brukt som nytte- eller pyntegjenstand, jf. fjærdyne, dekke, samling av fj&ae...
  • spiss

    substantiv skarp, kvass, stikkende ende (av nål, kniv eller annet redskap), punkt hvor to grener av en kurve støter sammen og har en felles tangent, (smal, avsmalnende) forreste, yt...
  • lede

    verb føre (ved å styre noens gang, særlig ved å holde i hånden), føre, styre (noens hånd, fot e.l.), vise vei for la (noe som beveger seg) f&ari...
  • styre

    verb få (transportmiddel, redskap) til å gå, bevege seg i en viss retning (og med en viss, kontrollert fart), jf. føre, få til å fungere på en b...
  • føre

    verb få til å bevege seg (i en bestemt retning), få til å strekke seg, til å gå (til et bestemt sted), gi adgang, fremkomstmulighet (til et bestemt st...
  • for

    preposisjon, adverb, konjunksjon foran, i forhold til, i forhold til, i en grad som overstiger det normale, passende eller rimelige jf. ti og fordi ...
  • stå

    verb holde kroppen i rett oppreist stilling, vanligvis mens vekten hviler på føttene, stå og være opptatt med, utføre noe, renne, kjøre, la seg gli (...

Viser treff 1 til 15 av 15 totalt