Det Norske Akademis Ordbok

"stå igjen"

16 treff

  • igjenstå

    verb stå igjen ...
  • bergfeste

    substantiv parti av berg som man lar stå igjen i en gruve eller annet bergrom for at det skal oppta trykket fra taket eller sidene og hindre ras ...
  • livsløpstre

    substantiv tre som skal stå igjen ved skogbehandling, og som skal ligge igjen i skogen når det dør jf. livsløp ...
  • skrull

    substantiv (liten) rest, liten haug eller dynge ...
  • mordplass

    substantiv mordsted ...
  • gjenstå

    verb stå igjen, tilbake (mens andre drar bort), stå igjen (til behandling, utførelse), være igjen (av en periode) ...
  • restere

    verb være igjen, jf. mangle, ha gjeld jf. stå til rest med ...
  • stadioncross

    substantiv cross gjennomført på avgrenset bane, stadion ...
  • forsoningsverk

    substantiv soningsverk, verk, arbeid som sikter mot forsoning mellom parter ...
  • dekkspassasjer

    substantiv passasjer som under reisen må oppholde seg på dekk til forskjell fra kahyttpassasjer ...
  • ukameratslig

    adjektiv som viser eller vitner om dårlig kameratskap ...
  • slikkepott

    substantiv lite, spadeformet redskap med blad av gummi eller plast til å skrape matrester av fat, tallerkener, gryter e.l. med, pekefinger, jf. tommeltott, slikkvoren person ...
  • streike

    verb gå til streik, nekte å utføre noeikke ville funksjonere ...
  • upraktisk

    adjektiv som ikke forekommer eller er nyttig i det praktiske liv, ikke praktisksom ikke er flink til å planlegge, utføre, lede arbeid, foretagende e.l., ikke (eller lite) bekvem,...
  • perrong

    substantiv (oppbygd) oppholdsplass langs jernbane, T-bane- eller trikkespor på stasjon eller stoppested for av- og påstigning, oppholdsplass foran eller bak på jernbanevogn, s...
  • mangle

    verb (måtte) være uten (noe som er nødvendig eller ønskelig), være borte, stå igjen, måtte legges til eller utføres (for at et visst m&a...

Viser treff 1 til 16 av 16 totalt