Det Norske Akademis Ordbok

"stå seg"

12 treff

  • startgrunnlag

    substantiv en hests inntjente premiebeløp som utgangspunkt for plasseringen i startfeltet, utgangspunkt når det gjelder konkurranse eller rivalisering, utgangspunkt for videre utv...
  • impulsivitet

    substantiv det å være impulsiv, spontan ...
  • sjalusi

    substantiv det å være sjalu ...
  • hamle

    verb hamle opp med, hamle opp til ...
  • forretning

    substantiv offisiell handling som foregår etter bestemte regler, dokument som gir en rettsgyldig beskrivelse av en forretning gjøremål knyttet til en bestemt virksomhet, det &...
  • bestå

    verb stå seg, klare seg (i kamp, i en prøve e.l.), gå igjennom (en kamp, en eksamen e.l.) og slippe vel fra (den), greie, spandere holde seg (oppe) ...
  • marked

    substantiv (tid- eller stedfast) stevne hvor bestemte varer (især landbruksprodukter) tilbys for salg, basarlignende tilstelning, ofte med fornøyelsesanlegg (fellesbetegnelse for) t...
  • regning

    substantiv det å regne, det å regne, jf. handelsregning, hjemmeregning, skoleregning, matematikk, det å regne, (tallmessig) oversikt, regnskap (over, med noe)regnskap (med d...
  • fin

    adjektiv som er av utsøkt kvalitet, iført pene klær, ren, ypperlig i sitt slag eller for sitt formål, behagelig (især skyfritt, vindstille, med solskinn), pen, ...
  • stå

    verb holde kroppen i rett oppreist stilling, vanligvis mens vekten hviler på føttene, stå og være opptatt med, utføre noe, renne, kjøre, la seg gli (...
  • lys

    substantiv den del av det elektromagnetiske spektrum som fremkaller synsinntrykk, sollys utstråling, skinn, belysning (fra sol eller annet legeme) innenfor et bestemt område, et rom ...
  • ligge

    verb befinne seg (mer eller mindre) i horisontal stilling, bøye seg eller strekke seg utover eller fremover, befinne seg i sengen, holde sengen på grunn av sykdom, ha samlei...

Viser treff 1 til 12 av 12 totalt