Det Norske Akademis Ordbok

"stått opp"

26 treff

  • kardio

    substantiv kardiotrening ...
  • morgenmørk

    adjektiv mørk (som) om morgenen, før solen har stått opp ...
  • velståen

    adjektiv velståen opp ...
  • morgenmørke

    substantiv mørke om morgenen, før solen har stått opp ...
  • uopprunnet

    adjektiv som (ennå) ikke er stått opp ...
  • vestvegg

    substantiv vestvendt yttervegg, jf. sørvegg, plass, sted ved eller foran vestvendt vegg ...
  • himmelfart

    substantiv opptagelse til himmelen (etter døden) jf. fart ...
  • oppstanden

    adjektiv oppstått (fra de døde) ...
  • sekke

    verb fylle i sekk(er), drukne i sekk ...
  • morgenånde

    substantiv ånde som lukter vondt etter natten ...
  • bysselalle

    verb legge seg ...
  • morgentåke

    substantiv tåke om morgenen ...
  • fighte

    verb slåss, kjempe (med frisk og målbevisst innsats for å vinne) ...
  • førstegrøde

    substantiv grøde, avling som høstes inn først eller som er det første resultat av en dyrkning, det beste ...
  • tverke

    substantiv på tverke ...
  • glise

    verb lyse, skinne (stygt) frem, ha åpen (åpne) sprekk(er) så lyset faller igjennom eller underlaget syns, flire bredt (og hånlig, så tennene vises) ...
  • vitnesbyrd

    substantiv utsagn, erklæring om sak eller person, bygget på personlig kjennskap og erfaring, ofte avgitt av vitne for en domstol, utsagn, uttalelse (om), karakteristikk (av en person...
  • seng

    substantiv sengetøy, f.eks. dyner, overbredsel, puter, hvilested, (natte)leie (særlig av primitiv art, med underlag direkte på bakken eller gulvet), jf. flatseng, liggem&osl...
  • grav

    substantiv utgravd hulrom i jorden, plass, rom (til musikere, orkester) som ligger lavere enn (og mellom) scene og tilskuerplasser, utgravd hulrom til å fange ville dyr i jf. sandgrav, jor...
  • oppe

    adverb på et høyt sted eller på et sted som ligger høyere enn et annet (uttrykt eller underforstått), synlig over horisonten, hevet i været, ståen...
  • ben

    substantiv knokkel, jordiske levninger, knokkel med kjøtt(rester) på, hard vanskelighet, verv, oppdrag e.l. som gir (god) ekstrainntekt kroppsdel som brukes til gang hos mennesker o...
  • død

    adjektiv som har opphørt å leve, som har mistet livet på voldsom måte, livløs, som det ikke lenger er liv i, dødelig som har mistet følelse og bev...
  • adjektiv fuktig og kald, vasstrukken som ikke er kokt eller stekt (men er i sin opprinnelige tilstand), som ikke er gjennomstekt jf. råkost, som er ubearbeidet, som bare har gjennomg&ari...
  • topp

    substantiv (oppragende) øverste parti eller del av noe, (øverste ende av) mast, tretopp, avhugget øverste del av tre (med tilhørende grener) for tynn til å bruk...
  • komme

    verb nærme seg under bevegelse (sett fra den talendes eller de(n) omtaltes standpunkt), sette seg i bevegelse for å nærme seg eller følge (den talende eller den om...
  • stå

    verb holde kroppen i rett oppreist stilling, vanligvis mens vekten hviler på føttene, stå og være opptatt med, utføre noe, renne, kjøre, la seg gli (...

Viser treff 1 til 26 av 26 totalt