Det Norske Akademis Ordbok

slått

slått 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; slåtten, slåtter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
slåtten
ubestemt form flertall
slåtter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[slåt:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt sláttr, avledet av slå
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
det å slå høy
1.1 
onnetid da høyet blir slått
; høyonn
; slåttonn
1.2 
måte som høy er slått på
; snitt, stubber (på eng, gressvoll) etter ljå eller slåmaskin
1.3 
så stort engstykke som man greier å slå på en viss tid
; slåttemark
1.4 
høy som skal slås eller er slått
2 
myntvesen
 det å slå mynt
3 
musikkstykke, melodi (ofte til dans) i norsk folkemusikk (eller i folkemusikkstil) oftest spilt (eller til å spille) på hardingfele, flatfele, fløyte, munnharpe eller lur
3.1 
dialektalt
 enkelt dans etter slåttemusikk
1 
det å slå høy
 | jf. fjellslått, hakkeslått, skrapslått og etterslått, dagsslått
SITATER
  • Jussi har hjulpet henne med slåtten på engene
     (Britt Karin Larsen Himmelbjørnens skog LBK 2010)
  • han kunne se helt over til slåtten på den andre dalsida og hvem som gikk med ljå og hvem som rakte
     (Lars Mytting Hekneveven 90 2020)
1.1 
onnetid da høyet blir slått
; høyonn
; slåttonn
EKSEMPEL
  • midt i slåtten
SITAT
  • gressrøttene suger næring og vokser, gjennom våren og inn i sommeren, til slåtten første uken i juli
     (Karl Ove Knausgård En tid for alt LBK 2004)
1.2 
måte som høy er slått på
; snitt, stubber (på eng, gressvoll) etter ljå eller slåmaskin
SITAT
  • saa jævn og glat slaat er umulig for ljaaen og mennesket at sætte
     (Knut Hamsun Markens Grøde I 277 1917)
1.3 
så stort engstykke som man greier å slå på en viss tid
; slåttemark
 | jf. dagsslått
SITATER
  • bamsen tasser over teig og slaatt
     (Hans E. Kinck Driftekaren 6 1908)
  • da jeg var 4 aar var gresset i slaatten meget høiere enn mig
     (Olaf Gulbransson Det var engang 1 1934)
  • smale øer, hvor gaardene havde sin slaat
     (Jacob B. Bull Folkelivsbilleder I 283 1904)
1.4 
høy som skal slås eller er slått
EKSEMPEL
  • få slåtten i hus
SITATER
  • det blir dårlig slått på stølene i år
     (Samhold 27.07.1949/4)
  • i Lesja og Dovre står flere vanningsanlegg på døgnet rundt for å berge slåtten
     (Vigga 12.07.2018/6)
  • seterløkkene var gjerda inn. Graset her ble brukt til slått
     (Håkon Breivik Myhr Gjennom Oslomarka med ildsjeler 296 2021)
2 
myntvesen
 det å slå mynt
3 
musikkstykke, melodi (ofte til dans) i norsk folkemusikk (eller i folkemusikkstil) oftest spilt (eller til å spille) på hardingfele, flatfele, fløyte, munnharpe eller lur
 | jf. feleslått, lurslått
SITATER
  • Fanitullen kaldes endnu den vilde slaat
     (Jørgen Moe Samlede Skrifter I 135)
  • til slaat og lok henregner jeg de sangbare smaadigte, der ere lagte til en melodi
     (Jørgen Moe Samlede Skrifter II 139)
  • moderen kunde tralle slåtten fra den tid, hun dandsede
     (Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 187)
  • den slaat, som ljomer langs bjørkelide
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 435)
  • før jeg gik, spillede han en lille dejlig «slaat»
     (Jonas Lie Den Fremsynte 102 1873)
  • Steinar dro en slått på Sans Culotte
     (Lillebjørn Nilsen Tekst og musikk: Lillebjørn Nilsen (2004) 107)
     | fra visen «Paris»
  • Hanna lærte seg å spille flere av slåttene, bånsullene og sangene
     (Hilde Diesen Hanna Winsnes 181 2000)
3.1 
dialektalt
 enkelt dans etter slåttemusikk