stønn
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; stønnet, stønn 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
stønnet
ubestemt form flertall
stønn
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[støn:]
ETYMOLOGI
til stønne
BETYDNING OG BRUK
det å stønne
; stønnende lyd eller utbrudd
SITATER
-
et dumpt, hulbrystet støn
-
[hun gråt med] dype, jammerfulde støn
-
den sjælsykes støn av navnløs angst
-
Guttorm spør hvordan det gikk på matteprøven … selv om han ikke regner med å få annet til svar enn sukk og stønn