Det Norske Akademis Ordbok

rutevogn

rutevogn 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
om eldre forhold eller administrasjon, jus, veivesen
 rutegående kjøretøy (hestekjøretøy eller motorvogn) til transport av personer og gods
 | jf. rutebil
SITATER
  • rutevognenes, diligensenes, ankomst- og avgangstider
     (Norsk kulturhistorie 4 15 1940)
     | jf. diligence
  • bruker du rutevogna til lystturer, Gard?
     (Magasinet for alle 1950/15–16/23 Bjørn Rongen)
  • det var rutevognen fra St. Albans som kom …, og her skulle det skiftes hester og holdes rast
     (Odd Bang-Hansen Trapp med 9 trinn 79 1952)
  • i 2017 var knapt 1 500 småbusser registrert for ervervsmessig kjøring (rutevogn, turvogn, drosje/selskapsvogn)
     (regjeringen.no 31.03.2023)
     | jf. turvogn
  • fører av drosje (og turvogn og rutevogn) som driver transport mot vederlag, må ha kjøreseddel
     (Norges offentlige utredninger 2023:22/30)