Det Norske Akademis Ordbok

stabilitet

stabilitet 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; stabiliteten
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
stabiliteten
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[stabilite:´t]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin stabilitas (genitiv stabilitatis); samme ord som stabilitas; jf. fransk stabilité, tysk Stabilität; jf. også stabil og suffikset -itet
BETYDNING OG BRUK
det å være stabil
; fasthet
EKSEMPLER
  • skipets stabilitet
  • økonomisk stabilitet
  • true stabiliteten i samfunnet
SITATER
  • en kvindes indflydelse har … bragt hans utvivlsomt begavede ånd mere stabilitet
     (Gabriel Finne To Damer 78 1891)
  • dette bondesamfund har den naturgivne organiske stabilitet
     (Samtiden 1905/553 Carl Nærup)
  • bringe orden og stabilitet
     (Sjur Lothe Byen og banken 10 1927)
  • den vinkel som gir GZ = O, altså hvor stabiliteten ophører, kalles stabilitetens utstrekning
     (Georg Brochmann Rekkeviddens økning 95 1929)
  • en faktor som kullkastet enhver tanke på stabilitet. – Og den var? – Krigen
     (Nordahl Grieg Ung må verden ennu være 287 1938)
  • en trussel mot den politiske stabilitet som er en forutsetning for en vekstkraftig økonomi
     (Ottar Brox Norge mot tusenårsskiftet 98 1994)
  • fra Konstantin den store til Basileios 2.s … død i 1025 hadde Det østromerske riket opplevd en enestående stabilitet
     (Christine Amadou Vestens idéhistorie 1 88 2012)
  • hvis leddbåndene som holder leddet på plass, blir for tøyelige, går det utover stabiliteten i leddet
     (Carl-Henrik Bergsjø og Ingvild Kvikstad Spinn. Kroppsøving for den videregående skolen 64 2012)