Det Norske Akademis Ordbok

stakall

stakall 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; stakallen, stakaller
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
stakallen
ubestemt form flertall
stakaller
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sta:`kal]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt stafkarl 'en som går med stav; tigger'; jf. stakkar
BETYDNING OG BRUK
1 
dialektalt
 stakkar
2 
dialektalt
 voksent mannfolk
; ungkar