Det Norske Akademis Ordbok

statur

statur 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; staturen, staturer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
staturen
ubestemt form flertall
staturer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[statu:´r]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin statura, avledet av stare 'stå'; jf. status
BETYDNING OG BRUK
kroppsbygning
; skikkelse
; skap
SITATER
  • det var en elegant klædt herre omtrent paa min alder og av min statur, som kom ind
     (Stein Riverton Ivan den grusomme 28 1919)
  • av statur [var han] som sin morfar
     (Nini Roll Anker Huset i Søgaten 74 1923)
  • statur og stemme var von Guttens
     (Johan Falkberget Christianus Sextus I 177 1938)
  • «Med litt godvilje kan den unge mannen kanskje få litt majestetisk over seg hvis man …,» han lot blikket gli ned over bena og opp til parykken, «… hm, ja, hvis man arbeider med staturen, attityden, manerene.»
     (Kurt Aust Kongefrykt 515 2004)
  • av hennes staur og generelle utstråling … sluttet jeg at hun var direktørfruen
     (Erik Fosnes Hansen Om natten er jeg i Kina 140 2026)