stegg
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; steggen, stegger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
steggen
ubestemt form flertall
stegger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[steg:]
ETYMOLOGI
trolig beslektet med stinge, muligens egentlig 'dyr med spiss, brodd'
BETYDNING OG BRUK
1
hannfugl av and, gås, rype
SITATER
-
ikke en fugl, ikke engang en enslig stegg, knapt nok en fjær å se
-
steggens vingefar i mjøllen sne
2
dialektalt
SITATER
-
der sidder unger med solbleket haar paa huk og fisker med snørestubber «moneiter» eller stegg
-
han fik liogge i prammen og stirre ned paa sjøbunden, fik laane hov at fange stegg i