Det Norske Akademis Ordbok

stenen

75 treff

  • dødspil

    substantiv dødelig, drepende pil ...
  • moseteppe

    substantiv teppe, dekke av mose ...
  • albutopp

    substantiv albuspiss ...
  • fjellur

    substantiv ur i fjellet ...
  • kulldyp

    substantiv stort dyp ...
  • sesongtilvirkning

    substantiv tilvirkning som foregår i, er knyttet til bestemte tider av året jf. sesong ...
  • knaskre

    verb skrape og knase ...
  • glansskjær

    substantiv glansfullt skjær jf. glans ...
  • bortåt

    preposisjon, adverb bort til, ...
  • helligkveld

    substantiv kveld før helligdag ...
  • vaggestein

    substantiv (stor) stein som ligger ustøtt slik at den kan vagges ...
  • sju

    interjeksjon sjt, hysj ...
  • steinvirke

    substantiv hugging av stein ...
  • taffelsten

    substantiv edelsten som er slipt slik at den får en forholdsvis stor plan overflate omgitt av små fasetter (især brukt når stenen er for tynn til å slipes som brilj...
  • huldrespor

    substantiv spor, far etter hulder eller huldrefolk ...
  • blomsterfylt

    adjektiv fylt av eller med blomster ...
  • lasuritt

    substantiv mørkeblått, svovelholdig natrium-aluminium-silikat-mineral som er hovedbestanddel i lapislasuli ...
  • benknoke

    substantiv knokkel, kjøttben jf. knoke, knoke på ben ...
  • utvinne

    verb fremskaffe, frembringe ved en viss prosess ...
  • knip

    substantiv fjelltopp med bratt forside ...
  • sodalitt

    substantiv kubisk mineral som tilhører feltspatoidene ...
  • stefan

    substantiv sannhetsvitne som henrettes (ved steining) ...
  • flettegrjot

    substantiv flintstein jf. grjot ...
  • vagg

    substantiv skinnegående vogn med kasse som kan tippes (brukt særlig til transport av grus og stein) jf. tippvogn ...
  • forlengsel

    substantiv lengsel ...
  • humpete

    adjektiv som er full av humper ...
  • haugbonde

    substantiv avdød (særlig rudkall) som etter eldre folketro lever videre i sin gravhaug (og er gjenstand for kultus), haugtuss ...
  • lapperi

    substantiv lappverk, småtteri ...
  • vatre

    verb sette, stille i vannrett stilling, jf. lodde, bruke vaterpass ...
  • yndlingsplass

    substantiv plass som man er særlig glad i og derfor ofte inntar ...
  • agat

    substantiv gjennomskinnelig og hard varietet av mineralet kvarts (SiO2), bygget opp av bånd med forskjellig farge, jf. kalsedon, stykke av agat, f.eks. brukt som smykkesten ...
  • forvitring

    substantiv det å forvitre, det å forsvinne over tid ...
  • ametyst

    substantiv fiolett, gjennomsiktig eller gjennomskinnelig varietet av mineralet kvarts, brukt som smykkesten og til dekorasjon ...
  • glorverdig

    adjektiv ærerik ...
  • stentøy

    substantiv brent leire, (glasert) gjenstand av brent leire jf. keramikk, porselen, fajanse ...
  • lurk

    substantiv tykk og knudrete stokk eller kjepp, stort og grovbygd individ (person eller dyr), svær, tung gjenstand ...
  • galning

    substantiv gal, sinnssyk person, vilter, ustyrlig eller lettsindig, tankeløs person, ...
  • lapislasuli

    substantiv (smykkesten av) bergart med klar blå farge og med mineralet lasuritt som hovedbestanddel ...
  • pervers

    adjektiv abnorm, seksuelt avvikende ...
  • avbleke

    verb gjøre mer og mer blek, få til å tape sin (opprinnelige) kraft ...
  • nidstang

    substantiv stang utstyrt på en hånende måte, for eksempel med et avhugget hestehode, reist mot en fiende for å kaste skam over ham ...
  • skjefte

    substantiv skaft, skaft, holder på skytevåpen som løpet, pipen er festet til, og som har form av et håndtak (på pistol), skulderstykke (på gevær, rifle...
  • vanngang

    substantiv strøm av vann, det å late vannet, det å falle, gå i vannet, det å blamere seg vannrenne, urinrør, urinleder belte av skipssiden mellom laveste ...
  • høflig

    adjektiv som opptrer hensynsfullt, vennlig og dannet i omgang med andre, jf. beleven, galant, hensynsfull og i samsvar med alminnelig folkeskikk ...
  • flate

    substantiv noe som har en viss utstrekning i bredde og lengde uten forhøyninger eller fordypninger, jf. vidde, flat side, et legemes overflate (målt i bredde og lengde), jf. over...
  • øgle

    substantiv krypdyr i underordenen øgler, krypdyr, underorden i ordenen skjellkrypdyr av dyr med langstrakt kropp, lang hale og forholdsvis korte lemmer jf. ormeøgle, (liten) slange...
  • føling

    substantiv det å føle(s), fysisk, håndgripelig kontakt (med), samfølelse (med), (et eller flere symptomer på) hypoglykemi ...
  • à jour

    adverb i orden opp til dags dato, gjennomsiktig ...
  • truende

    adjektiv som truer, skremmer eller presser (noe(n)), som virker skremmende, som utgjør eller kan utgjøre en umiddelbar fare ...
  • tuss

    substantiv jutul, troll som holder til i fjell og er æsenes og menneskenes fiende, jf. også bergtusse, vesen som tilhører haugfolket, de underjordiske (f.eks. nisse, hulder),...
  • hop

    substantiv haug, båthavn flokkden store (pregløse, uvitende, lavtstående) hovedmasse av befolkningen, stor mengde (av noe) ...
  • subjunksjon; tradisjonelt: underordnende konjunksjon med den utilsiktede følge at, med den tilsiktede følge at jf. slik at, at ...
  • smette

    verb bevege seg raskt (gjennom, forbi, til eller fra noe), putte (inn i, gjennom åpning, hull e.l.), hekte på, av komme, lure seg (i sikkerhet, unna ubehageligheter e.l.)liste...
  • ese

    verb gjære, bli sur bli tykk(ere), fyldig(ere) ved utvidelse innenfra, stige brusende, være (som) i sterk uro, spre seg ...
  • sprute

    verb sende (især væske) i (kraftig) stråle, ved trykk, støt e.l. skvette væske utover, slynge ut (særlig gnister, glødende partikler), sende, sl...
  • gnist

    substantiv glødende eller brennende partikkel (som fyker i luften), jf. glo, glød, radiotelegrafist ...
  • unne

    verb elske, gjerne se at noen får, oppnår noe, med glede, skadefryd, triumferende følelse se noe vondt, ubehagelig ramme en annen innvilge ...
  • sikte

    verb rette våpen eller apparat (mot et mål og samle synet (om), ta øyemål, være rettet, peke (mot et bestemt mål), rette (noe man kaster, sender e.l.) ...
  • gnage

    verb bite eller (med tennene) skrape småbiter av (noe hardt eller seigt), beite slite, tære (på), stadig gnisse (mot noe, og derved sette merke, skape sår), (stadig...
  • krøke

    verb gjøre krokete, bøye krokete, som har en lutende holdning, svingete bøye seg, ydmyke seg, krumme seg (om), løpe, strekke seg i kroker og svinger knytte (h&a...
  • ramme

    substantiv konstruksjon som danner karm eller innfatning om noe, innfatning om bilde, speil e.l., innfatning til å spenne håndarbeid over, doring jf. dørramme, vindusramme og ...
  • skikk

    substantiv skikkelse, riktig, ønskelig tilstand, forfatning, jf. skikkelig, etablert, konvensjonell, tradisjonell handlemåte (i et land, en kultur, en sosial gruppe, en bestemt si...
  • slags

    substantiv, determinativ av det slag, jf. slik, sort ...
  • veldig

    adjektiv mektig, stor (av betydning, dyktighet e.l.), svær, sværtsvært mye ...
  • råd

    substantiv forsyning, utvei(lege)middel, mulighet (til å gjøre, utføre noe), mulighet (i sin alminnelighet) ...
  • rune

    substantiv bokstavtegn i germanernes eldste alfabet, kjent fra ca. år 200, brukt ved siden av det latinske alfabetet i flere hundre år, (innskrift med) runer brukt til magi og trolld...
  • hun

    pronomen (personlig) henne om det gjerne i overensstemmelse med de tilsvarende substantivers genus i muntlig språk, den, jf. vedkommende, hen, du, jf. han ...
  • slite

    verb rive, bryte, oppheve (avtale e.l.) rive, bli dratt i ulike retninger, kjempe mot hverandre gjøre medtatt, forringe ved (hard, langvarig) bruk, anstrenge seg, arbeide hardt, b...
  • kunst

    substantiv evne, ferdighet i noe som er vanskelig og krever erfaring, øvelse og beherskelse, problem jf. ingeniørkunst, kokekunst, legekunst, handling, knep, triks som krever at ma...
  • stein

    substantiv enkelt (større eller mindre) stykke av fast, ikke-metallisk mineral, av form og størrelse som den (fritt) finnes i naturen, jf. kampestein, meteorstein, (større ...
  • bryte

    verb brekke løs (noe), oppstykket gi (en rett linje, en flate, lysstråler, elektromagnetiske bølger) en (eller flere) ny(e) retning(er), slik at denne (disse) danner en...
  • velte

    verb bevege seg (tungt) (fremover) rundt sin akse, rulle, bølge (tungt, voldsomt), komme, strømme, drive i (tunge) rullende, bølgende masser eller dotter, strøm...
  • ord

    substantiv betydningsbærende, språklig enhet av lyder eller bokstaver, som i tekst er avgrenset av mellomrom, abstrakt enhet som utgjøres av en gruppe av ord med ulik, men bes...
  • ville

    verb (modalt hjelpeverb) forlange, (inderlig, oppriktig, alvorlig) ønske (å få, oppnå, ha noe bestemt), (på grunn av sin natur, sitt vesen, sin egenart) føle, kjenne tra...
  • ut

    adverb, preposisjon fritt, vekk fra det som er riktig, moralsk e.l., ute, fra det indre av noe og gjennom, til utløpet av et nevnt tidsrom, ...

Viser treff 1 til 75 av 75 totalt