Det Norske Akademis Ordbok

stenograf

stenograf 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; stenografen, stenografer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
stenografen
ubestemt form flertall
stenografer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[stenogra:´f]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av steno-, til gresk stenos 'trang, snever', og -graf; jf. stenografi
BETYDNING OG BRUK
person som stenograferer (anvender hurtigskrift basert på bestemte tegn og forkortelser), især som har stenografering som yrke
SITATER
  • [Hans Jæger var] anerkjent som en av de dyktigste stenografer [på Stortinget]
     (Francis Bull et al. Norsk litteraturhistorie V 147 1937)
     | jf. stortingsstenograf
  • han lytter med ørene på stilker, han skriver ned som en garvet stenograf
     (Pål Gerhard Olsen Manndomsprøven 137 1997)
  • stenografen klaprer i vei på tastaturet
     (Kathrine Nedrejord Forbryter og straff 64 2022)