Det Norske Akademis Ordbok

"stikker ut"

42 treff

  • tømmermannslaft

    substantiv laft hvor hjørnene felles sammen slik at endene stikker ut ...
  • børstebeltedyr

    substantiv beltedyr med stive børster som stikker ut mellom hornskjellene vitenskapelig navn Chaetophractus villosus ...
  • blodklake

    substantiv blodkake ...
  • utstikk

    substantiv det å utstikke(s), noe som stikker ut, springer frem ...
  • havknaus

    substantiv knaus som stikker ut i havet ...
  • slingrekjøl

    substantiv plate som stikker ut fra fartøyets slag for å hindre slingring ...
  • snutebag

    substantiv fotoveske som smalner av i den ene enden, spesielt tilpasset kameraer med (utskiftbart) objektiv som stikker ut fra kamerahuset ...
  • ambulakralfelt

    substantiv ethvert av fem radiære kroppsfelt hos pigghuder, dannet av kalkplater med porer som sugeføttene stikker ut gjennom ...
  • lyddemping

    substantiv demping av (uønsket) lyd jf. støydemping ...
  • stortå

    substantiv fotens største tå jf. lilletå ...
  • jernlunge

    substantiv eldre type respirator (som nå ikke er i bruk) ...
  • brunfiolett

    adjektiv fiolett med brunlig skjær ...
  • utstikkerbrygge

    substantiv (lang) brygge som stikker ut fra land og som man kan legge til ved på begge sider jf. pir ...
  • luksasjon

    substantiv det at benendene i et ledd forskyver seg, kommer ut av stilling jf. hofteleddsluksasjon ...
  • utstikker

    substantiv redskap til å stikke ut eller forme noe med, jf. kjernehusutstikker, smultringutstikker, noe som stikker ut(lang) brygge som stikker ut fra land og som man kan legge til ved p&...
  • tverrberg

    substantiv tverrfjell ...
  • sinkelaftet

    adjektiv som er laftet på en slik måte at laftestokkene ikke stikker ut, men at bygningens ytre hjørner går i flukt med veggene ...
  • stjernelue

    substantiv samisk herrelue med fire spisser som stikker ut ...
  • skallebånd

    substantiv (dekorerte) bånd som vindes om anklene for å holde skallene på plass på foten ...
  • forland

    substantiv land (øy) foran annet, høyere land, høyere land (bakom lav kyststripe) ...
  • stikkskade

    substantiv skade etter stikk (med kniv eller spiss gjenstand) jf. stikkvåpen ...
  • teltåpning

    substantiv åpning i teltvegg, særlig for dagslys og for passasje, dannet ved at teltduken slås til side ...
  • kanonport

    substantiv åpning (til å lukke helt) i skipsside som en kanon i skuddstilling stikker ut gjennom, åpning, utskjæring for kanonløp i kasematt, kanontårn ...
  • takskjegg

    substantiv nederste del av takflate som stikker ut over yttervegg ...
  • nes

    substantiv smalt (og spisst) landstykke som stikker ut i sjø, vann jf. odde, tange ...
  • forberg

    substantiv høy odde eller høyt nes som stikker ut i havet fra en kyst, særlig som avslutning på en større landmasse, øvre del av korsbenet som buker inn ...
  • huggtann

    substantiv stor hjørnetann som stikker ut av munnen og brukes til angrep og forsvar, stor, fremstående (hjørne)tann hos menneske, skarpt stålstykke, meisel som settes...
  • vor

    substantiv høy rygg av grus eller stein, steinbrygge på hver side av båtstø (til å trå på og til feste for lunner til å dra båten opp p&a...
  • kapp

    substantiv høy odde eller høyt nes som stikker ut i havet fra en kyst, særlig som avslutning på en større landmasse ...
  • kaps

    substantiv skyggelue, baseballkaps ...
  • odde

    substantiv smal (og oftest lav) landspiss som stikker ut i sjøen, gjerne som ytterste del av et nes, smal utstikkende spiss av drivis, bukt ...
  • super-

    prefiks som står over noe annet, som ligger på et høyere, oversanselig plan svært stor eller med stor gjennomslagskraft, svært fremstående i svært h...
  • rivjern

    substantiv metallredskap til å rive noe på, især kjøkkenredskap med (buet) metallflate med huller hvor metallet er bøyd tilbake så det stikker ut tagger, br...
  • utskudd

    substantiv noe som skyter, stikker ut, noe som er skilt ut, vraket jf. utskott, person(er) som har havnet på utsiden av samfunnet (på grunn av sosial mistilpasning eller kriminalitet...
  • dusk

    substantiv blomster, blader, hår e.l. som er vokst eller bundet sammen i én ende, men som henger fritt ut i den andre, slik samling av tråder eller snorer brukt som pynt jf. k...
  • klippe

    substantiv fjell, nakent fjell som stikker ut i sjøen noe(n) som er fast og urokkelig, som man trygt kan bygge på, som ikke svikter se også anstøtsklippe ...
  • omvendt

    adjektiv som er snudd eller som vender i den motsatte retning av den opprinnelige eller alminnelige, som vender, som foregår den motsatte vei av den vanlige eller motsatt av det som er n...
  • planke

    substantiv langt og flatt stykke tre (tykkere enn bord eller fjel, tynnere enn bjelke) dannet ved saging på langs av en tømmerstokk, planke med dimensjon fra 36 x 98 mm til 100 x 22...
  • sluke

    verb få i seg (mat) grådig, raskt, uten å tygge, ufrivillig (komme til å) svelge, uttale utydelig eller helt sløyfe (ord, lyd) (med selvovervinnelse, behersk...
  • åre

    substantiv redskap (tradisjonelt av tre) til å ro med, formet som et blad på et (langt) skaft, jf. åreblad, åreskaft, årelom, liten årelignende fjel med p&ar...
  • horn

    substantiv fremspringende, hard utvekst på hodet hos visse pattedyr, især hovdyr, utvekst i pannen på vesen som tenkes å opptre halvt i menneskeskikkelse, halvt i dyreski...
  • halv

    adjektiv som utgjør eller tilsvarer den ene av to jevnstore deler, halvveis, delvis, ikke langt fra, ikke brakt til hel avslutning, full virkning eller klarhet halvveis jf. små...

Viser treff 1 til 42 av 42 totalt