Det Norske Akademis Ordbok

stine

21 treff

  • linhåndkle

    substantiv håndkle av lintøy ...
  • hareblod

    substantiv blod av hare, brennevin drukket ved høstfesten ...
  • tott

    substantiv tommelfinger ...
  • skikunstner

    substantiv person som driver skisport, utfører skikunst, person som utfører skisport på en kunstnerisk, estetisk fremragende måte jf. skikunst ...
  • big air

    substantiv gren av fristil (for ski eller snøbrett), hvor utøveren utfører triks under et hopp i stor høyde og med lang tid i luften ...
  • masturbere

    verb onanere ...
  • husinventar

    substantiv inventar, møbler i et hus, person som i lang tid har hørt til et hus som tjener ...
  • rockestjerne

    substantiv stjerne innen rockemusikk ...
  • avsine

    verb få (melkedyr) til å holde opp å gi melk, slutte å gi melk ...
  • avkok

    substantiv noe (især matingrediens) som er avkokt, legemiddel fremstilt ved koking av plantedeler jf. askeavkok, dekokt ...
  • plastikk

    substantiv plast ...
  • servitør

    substantiv person som betjener gjester i restaurant eller kafé, jf. kelner, serveringsdame, spiller som slår pasning til medspiller som avslutter mot mål ...
  • influenser

    substantiv (privat)person som påvirker forbrukeres beslutninger, særlig gjennom egen blogg og/eller sosiale medier ...
  • harve

    verb bearbeide (jord) ved å kjøre over den med harv, rive opp jf. også opprive ...
  • skift

    substantiv det å skifte, bytte, klær til å skifte på seg jf. bleieskift, oljeskift, linjeskift, sideskift, det å skifte(s), omgang, skiftarbeid, arbeidstid ved sk...
  • flette

    substantiv hodehår som er flettet sammen, noe som er dannet ved sammenfletning jf. museflette, hårpisk, hode ...
  • evighet

    substantiv det å være, vare, gjelde evig, tidsrom som er uten begynnelse og/eller ende, uendelig tidsrom etter den tid man lever på jorden tid, tidsrom som varer eller har var...
  • ordentlig

    adjektiv som hører til den sedvanlige orden, som stemmer med lov og vedtekt, tilbørlig jf. overordentlig, som er preget av orden, disiplin, renslighet, som er preget av orden so...
  • hun

    pronomen (personlig) henne om det gjerne i overensstemmelse med de tilsvarende substantivers genus i muntlig språk, den, jf. vedkommende, hen, du, jf. han ...
  • fot

    substantiv ytterste del av den kroppsdelen hos menneske eller dyr som brukes til å gå med, denne kroppsdelen til og med låret, tilstand, nederste del av en strømpe (sjel...
  • kunne

    verb (modalverb), i denne betydningen også som selvstendig verb ha lært, tilegnet seg, ha lært seg å, kjenne godt være i stand til å, ha (fysisk) kraft og evne eller makt, rådighet til å, psykisk, fø...

Viser treff 1 til 21 av 21 totalt