stipulasjon
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; stipulasjonen, stipulasjoner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
stipulasjonen
ubestemt form flertall
stipulasjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[stipulaʃo:´n]
ETYMOLOGI
fra latin stipulatio (genitiv stipulationis) 'kontrakt
om betaling av en gitt sum penger', verbalsubstantiv
til stipulari, se stipulere
BETYDNING OG BRUK
handel
stipulering
; fastsettelse