Det Norske Akademis Ordbok

"stod over"

20 treff

  • vinterhall

    substantiv himmelrommet i vintertiden, tenkt som en høy, vid hall ...
  • brannfot

    substantiv lavt (jern)stativ med tre føtter, til å sette gryter eller kjeler på over ilden ...
  • bjørkestav

    substantiv stav av bjørketre ...
  • jordbærsylting

    substantiv det å sylte jordbær ...
  • vaskebalje

    substantiv balje til å vaske (klær) i ...
  • slottsgård

    substantiv gårdsplass som hører til et slott, er omgitt av et slotts bygninger jf. borggård ...
  • gangbro

    substantiv smal, lett fotgjengerbro (over trafikkert gate eller vei), smal bro, høyere enn dekket, til lett eller sikker passasje ...
  • skumsprøyt

    substantiv sprut, sprøyt av skummende vann ...
  • sjøsprøyt

    substantiv sprøyt fra sjø (i sterk vind) ...
  • smørspiss

    substantiv en type småkake formet som en spiss eller snipp jf. smørkrans ...
  • fordekk

    substantiv forreste del av et skipsdekk fra fokkemasten eller kommandobroen til stevnen, jf. akterdekk, forhjulsdekk (på sykkel, bil e.l.) ...
  • såpeskum

    substantiv skum på, av såpevann ...
  • forspent

    adjektiv spent for, utstyrt ...
  • underlegen

    adjektiv som står under noen eller noe motsatt overlegen ...
  • konduite

    substantiv evne til å oppføre seg korrekt i en vanskelig situasjon ...
  • gape

    verb åpne munnen (helt), åpne munnen (av forbauselse, forferdelse e.l.), rope kraftig, gjespe, vise seg som tomrom hvor noe mangler stå åpengi inntrykk av tomhet ...
  • klarhet

    substantiv det å være klar, himmelsk, overjordisk forklaret lys, glans, det å lyde klart og rent, det å være klar det å være klarklar oppfatning (av), k...
  • reflektere

    verb kaste, sende (lys, stråling, bølger) tilbake, kastes tilbake etter å ha truffet en overflate, gi, danne et speilbilde av (noe), være uttrykk for eller gi in...
  • berg

    substantiv grunn av sammenhengende steinmasse, bergart, stein som ikke inneholder malm mindre, forholdsvis isolert stående fjell, oftest uten skog og lite dekket av jordsmonn, sted hvor on...
  • stå

    verb holde kroppen i rett oppreist stilling, vanligvis mens vekten hviler på føttene, stå og være opptatt med, utføre noe, renne, kjøre, la seg gli (...

Viser treff 1 til 20 av 20 totalt