Det Norske Akademis Ordbok

"stod ved"

77 treff

  • småknurre

    verb knurre smått og dempet jf. småbrumme ...
  • kistebeslag

    substantiv beslag på kiste ...
  • lengselsblikk

    substantiv lengselsfullt blikk ...
  • kovedør

    substantiv dør til kove, lite rom inntil stuen (eller i svalgang) ...
  • gardski

    substantiv gjerdeski ...
  • sikringsstyrke

    substantiv styrke som utfører sikringstjeneste ...
  • fenge

    verb rake (høy) sammen til fenger ...
  • snørelisse

    substantiv lisse til å snøre (særlig sko, støvel) med jf. skolisse, støvellisse ...
  • peisstøtte

    substantiv jernstøtte som står loddrett opp fra forreste hjørne på en peishelle og bærer en fremspringende overdel ...
  • finkløve

    verb kløve i smale, tynne stykker jf. fin ...
  • trekors

    substantiv kors av tre ...
  • kluniasensisk

    adjektiv som gjelder kluniasenserne og kluniasenserordenen ...
  • staurstang

    substantiv (grovt) spett (til å lage hull til staur med) ...
  • oljetøy

    substantiv oljelerret, oljeklær ...
  • demme

    substantiv liten dam, innretning til å stenge av kvernvannet, møkkhaug ...
  • or

    preposisjon, adverb ut av ...
  • baksteved

    substantiv (finkløvd) ved som brukes ved steking (av flatbrød og lefse) ...
  • poststed

    substantiv sted med postkontor, postkontor ...
  • dødsseng

    substantiv dødsleie ...
  • småkar

    substantiv liten kar, liten, ubetydelig person ...
  • klukkle

    verb le klukkende jf. klukklatter ...
  • bordkort

    substantiv (forseggjort) navnekort som legges på bordet for å vise enhver gjests plassering i større selskap ...
  • notatblokk

    substantiv papirblokk til å gjøre notater på ...
  • skjålykt

    substantiv firkantet lykt med skjå istedenfor glass ...
  • hakkebrett

    substantiv planke som danner overkanten av akterspeilet (på treskip) ...
  • drageskip

    substantiv vikingskip (langskip) med utskåret dragehode i stavnen ...
  • tidlang

    substantiv tid, stund av en viss varighet jf. en tid lang ...
  • rødrutete

    adjektiv som har (mønster av) røde ruter, firkanter ...
  • banketre

    substantiv flatt (ofte fint utskåret) treredskap med håndtak til å banke vasketøy med ...
  • brunsvart

    adjektiv svart med et brunt skjær ...
  • eselørete

    adjektiv som har eselører ...
  • amerikakoffert

    substantiv stor, flat koffert (ofte med innvendige skuffer), reisekiste (tidligere brukt av emigranter til Amerika) ...
  • dobbelttrapp

    substantiv to trapper som går opp (til en inngang) fra hver sin side ...
  • gangdør

    substantiv dør for gående, dør (inn) til en gang ...
  • forrest

    adjektiv som er først i en rekke, fremst ...
  • grisebinge

    substantiv binge for gris ...
  • sinkadus

    substantiv kilevink ...
  • brødmaskin

    substantiv brødskjæremaskin, maskin til å lage brød med ...
  • forstavn

    substantiv bjelke i baugen som danner kjølens forlengelse oppover, forreste del av fartøy jf. stavn ...
  • kavalett

    substantiv (stativ med) dreibart fotstykke som en billedhugger former sitt arbeid i leire på ...
  • vaktmann

    substantiv person som har til yrke å holde vakt ...
  • fullskap

    substantiv det å være full ...
  • kuvert

    substantiv brevomslag, oppdekning for en person ved et spisebordspiseredskap (særlig kniv, skje og gaffel) for en person ved et spisebord ...
  • huggestabbe

    substantiv oppreist (stor) kubbe til å hugge ved på, person, institusjon e.l. som man stadig kritiserer ...
  • forjettet

    adjektiv gledelig lovet ...
  • reling

    substantiv overkant av skansekledning eller rekkverk langs et fartøys side ...
  • voivod

    substantiv hærfører, (tittel for) uavhengig valgfyrste administrativ leder av en region (ev. underordnet en guvernør), embetsmann med lignende oppgaver som en norsk statsfor...
  • styrehus

    substantiv overbygning, hus for den som fører fartøyet, med ratt, rorkult e.l., overbygning, rom med plass for sjåføren ...
  • staffeli

    substantiv stativ med tre ben og stillbart tverrbrett til å sette et maleri, lerret på under arbeidet ...
  • skotte

    verb se med et raskt (og stjålent) blikk, øyekast jf. gløtte, kikke, titte ...
  • tretti

    determinativ (kvantor); tradisjonelt: tallord grunntallet 30, tretti års alder ...
  • forreven

    adjektiv opprevet, sterkt erodert, med taggete, skarpe formasjoner, med istykkerrevet, flenget hud, skinn, drakt ...
  • ridderlig

    adjektiv som hører til, er karakteristisk for, gjelder ridderne og ridderlivet, beleven, kavalermessig overfor dameråpen og ærlig (og hensynsfull) ...
  • sprøyte

    substantiv redskap med beholder som (især) en væske presses ut fra (gjennom rør, slange eller annen trang åpning) i stråle(r) for å overrisle, overskylle noe...
  • kommando

    substantiv myndighet til å befale, gi ordrer, førende rolle sjef med personale ved større militær enhet eller organisasjon, jf. overkommando, kontroll, (kort, muntlig...
  • tørke

    substantiv langvarig tørt vær, tørking, tilstand hvor noe (vesentlig) mangler tørkehusanlegg eller apparat til å tørke noe (høy, korn, fiskegarn e....
  • kippe

    verb føre, bevege (noe) i et rykk, fort stikke, trekke (sko, tøfler) (på seg, av seg), fort stikke (foten i sko, tøffel e.l.) med et rykk slenge, vippe, fiske (...
  • ed

    substantiv høytidelig erklæring avgitt i en bestemt (rettslig) form under påkallelse av en høyere makt, banneord ...
  • marsjere

    verb bevege seg fremover i sluttet tropp under kommando, gå på en (nærmest tilgjort) måte som gir inntrykk av besluttsomhet, selvsikkerhet, sinne e.l. gå i sl...
  • nest

    adverb nærmest, jf. neste og nest (preposisjon), som følger nærmest i en rekke jf. neste ...
  • dunke

    verb slå (en eller flere ganger) med eller mot noe hardt, slik at det gir en kraftig lyd, slå kraftig, gi fra seg lyd som ved slag slå, støte kraftig (med noe hard...
  • flagg

    substantiv stykke stoff (som oftest rektangulært) som med sine farger og mønstre symboliserer noe bestemt, f.eks. en nasjon eller et firma, jf. admiralsflagg, tollflagg, fane og vi...
  • gods

    substantiv (rørlig) eiendom, varer, eiendeler som transporteres jf. tyvegods, stor jordeiendom (med større herskapelig husbygning og, i eldre tider eller i utlandet, med tilh&oslas...
  • kjøpe

    verb skaffe seg mot betaling, til forskjell fra selge, bringe i en bestemt tilstand eller situasjon ved å betale penger, gi gaver, komme med innrømmelser e.l., sikre seg, op...
  • øse

    verb ta opp (vann, væske e.l.) i porsjoner eller mengder fra kilde, kar, beholder (oftest ved hjelp av hult redskap, kopp e.l.), ved hjelp av øse, sleiv, kopp e.l. helle (noe ...
  • skjerpe

    verb gjøre skarp(ere), gjøre (hestesko) skarpere ved å sveise tynt stål i grev og haker og kvesse dem, hugge, skjære til skarpe ender på (tønne...
  • alt

    adverb helt, alt etter, alt etter som, alt iblant, alt imellom, alt imens, alt mens, alt med, alt mer, alt siden, alt som, alt som oftest, alt i ett, alt overveiendeuansett hvor mye, stad...
  • ringe

    verb få klokke (f.eks. kirkeklokke), ringeapparat (f.eks. dørklokke) til å lyde (særlig for å tilkalle eller varsle noen), kontakte, sette seg i forbindelse...
  • og

    konjunksjon ...
  • blod

    substantiv (livsnødvendig, livsopprettholdende) kroppsvæske (rødfarget hos menneske og andre virveldyr) som sirkulerer i årene hos dyr, bringer næringsstoffer og ...
  • sin

    determinativ (possessiv); tradisjonelt: eiendomspronomen jf. din, min, familien, slekten med (et bestemt) navn, ...
  • drive

    verb få, tvinge til å bevege seg i en bestemt retning eller på en bestemt måte, tvinge (i en viss stilling eller retning) ved trykk, slag eller støt, kaste (...
  • som

    subjunksjon likesom, i egenskap, form eller med rolle av, på samme (like tydelige, sterke) måte som, og hvordan, hvor, mens ...
  • henge

    verb feste (noe) på, til (noe), ta livet av, henrette ved kvelning i et rep som er festet i galge e.l., (gripe tak i og) holde seg (i), knytte, føye til være festet (ha ...
  • stå

    verb holde kroppen i rett oppreist stilling, vanligvis mens vekten hviler på føttene, stå og være opptatt med, utføre noe, renne, kjøre, la seg gli (...
  • hånd

    substantiv ytterste (forreste) del av menneskers og apers forlem (arm) som (forbundet ved håndledd) går ut fra underarmen og ender i fingrene, arm, person jf. neve, person med eiersk...
  • ta

    verb legge hånden eller fingrene (på), komme i, få berøring med, lande på, ha virkning sette seg i bevegelse, legge hånden (hendene, fingrene) omkring...

Viser treff 1 til 77 av 77 totalt