Det Norske Akademis Ordbok

stolpene

16 treff

  • bjelkefag

    substantiv murverk e.l. mellom stolpene i bindingsverk jf. fag ...
  • bindetre

    substantiv tømmer som binder stolpene i en bygning sammen ...
  • skaftholder

    substantiv knagg på hver av de to stolpene som et skaft hviler på ...
  • tregrime

    substantiv grime, ramme som hviler på fire laftesteiner som forbinder de fire stolpene i en bu eller et bur ...
  • inntappe

    verb feste, innføye ved hjelp av tapper i hull ...
  • stavband

    substantiv skråstøtte mellom stolpene i stavbygning, liten stolpe som står loddrett i meien (på slede eller kjelke) mellom to fjetrer ...
  • sleppverk

    substantiv veggkonstruksjon i trehus (især uthus) som består av vertikale stolper med horisontale bord som er spisset og lagt med endene i renner (spor) i stolpene ...
  • sengehimmel

    substantiv himmel, tak, overbygning over seng jf. himmelseng ...
  • d-stolpe

    substantiv bakre stolpe i stasjonsvogns karosseri jf. c-stolpe ...
  • a-stolpe

    substantiv fremre stolpe i bilkarosseri, mellom frontrute og siderute ...
  • høysetesstolpe

    substantiv en(hver) av de to (store) stolper som står på hver side av høysetet og som har utskårne gudebilder og blir betraktet som hellige ...
  • trådsnelle

    substantiv snelle med (sy)tråd på ...
  • skvulp

    substantiv det å skvulpe jf. bølgeskvulp ...
  • symaskin

    substantiv (elektrisk) maskin med en nål som beveger seg opp og ned, så man syr en søm i stoffet som trekkes under den ...
  • metall

    substantiv grunnstoff som i ren tilstand leder elektrisitet og varme og har karakteristisk glans, jf. ikke-metall, halvmetall, materiale av et metall eller legering av to eller flere metaller, ...
  • galleri

    substantiv overdekket gang som er helt eller delvis åpen (mellom søyler eller gjennom sprinkelverk) på den ene siden, og som løper langs en innervegg (i bygning, sal) i...

Viser treff 1 til 16 av 16 totalt