Det Norske Akademis Ordbok

storfugl

storfugl 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1 
zoologi
 fugl i skogshønsfamilien hvor hannen kalles tiur og hunnen røy
 | vitenskapelig navn Tetrao urogallus
SITATER
  • storfuglenes elskovsleeg
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter IV,7 81)
  • somme hunder hadde det med å stå og søyke på storfugl som satt i tre
     (Mikkjel Fønhus Skogsfolket i Bjønnemarka 35 1969)
     | jf. søyke
  • på norsk side hadde jeg ikke jagd opp en eneste fugl, men straks over grensen reiste jeg flokker av storfugl
     (Aksel Sandemose Bakom står hin Onde og hoster så smått 71 1976)
     | fra artikkelen «Over grensen» (1953)
  • orrfuglenes og storfuglenes kampsteder
     (Bente Pedersen Ved hjertets ildsted LBK 2001)
  • Guro fortalte om den tamme tiuren som hver dag banka på for å få brødsmuler … Ja, det er selskap i denne storfuglen
     (Ingrid Storholmen Bloddråpetall 67 2024)
2 
muntlig
 betydningsfull person på sitt område (f.eks. skihopper, forbryter)