straffende

faderris

substantiv en fars straffende tukt jf. ris ...

hevngudinne

substantiv hevnende, straffende gudinne jf. furie ...

straffe

verb utsette (noen) for en ubehagelig, uønsket handling eller tilstand som gjengjeld for en forseelse (som vedkommende har gjort seg skyldig i), idømme (forbryter, lovovertre...

hovedfiende

substantiv største, alvorligste, farligste (krigs)fiende ...

overjeg

substantiv del av jeget som stiller seg kritiserende og straffende overfor ens primitive, umiddelbare instinkter og impulser til forskjell fra ego og id ...

superego

substantiv del av jeget som stiller seg kritiserende og straffende overfor ens primitive, umiddelbare instinkter og impulser til forskjell fra ego og id ...

betle

verb tjene til livets opphold ved tigging, trygle (om) ...

skjenn

substantiv irettesettende, straffende ord ...

lønnkammer

substantiv værelse, rom hvor man kan være for seg selv ...

fatum

substantiv gudenes tale, (især uavvendelig) skjebne moirer, (skjebnesvangre) opplevelser ...

hevn

substantiv handling som tjener til å gjengjelde en krenkelse jf. blodhevn ...

sanksjon

substantiv (statsoverhode eller annen overordnet myndighets konstitusjonelle) godkjennelse (av f.eks. vedtatt lov), (moralsk) godkjennelse, tillatelse, støtte straffende foranstaltning, ...

ve

interjeksjon jf. å, ...

arm

substantiv forlem hos mennesker og aper, fysisk arbeidskraft, innflytelse jf. overarm, underarm, plaggdel som omslutter armen, bevegelig, fremspringende kroppsdel (hos virvelløse dyr), s...

hånd

substantiv ytterste (forreste) del av menneskers og apers forlem (arm) som (forbundet ved håndledd) går ut fra underarmen og ender i fingrene, arm, person jf. neve, person med eiersk...