Det Norske Akademis Ordbok

stridt

36 treff

  • brohvelv

    substantiv brobue ...
  • starrgress

    substantiv starr ...
  • flammebrokete

    adjektiv brokete som fargespillet, lysskinnet i flammer ...
  • stri

    adjektiv stiv, drøy, som mest består av bygg jf. stribygg, strihavre, strikorn, hard og sterk, barsk jf. strigråte, strihulke, striregne, stivsinnet, ubøyelig, ub&os...
  • forsage

    verb bli motløs ...
  • jevnmodig

    adjektiv likevektig, som skjer med den samme, uforanderlige styrke eller fart ...
  • tvangssalg

    substantiv salg under tvang, særlig ved tvangsauksjon ...
  • hestemanke

    substantiv manke, (henge)man på hest, frisyre som minner om en hestemanke ...
  • veksterlig

    adjektiv som er i, viser god, kraftig vekst ...
  • hekseaktig

    adjektiv som minner om en heks ...
  • ragg

    substantiv grovt, stridt, bustete hår eller pels jf. raggsokk, raggvott ...
  • løvemor

    substantiv mor til løveunge, mor som kjemper hardt og innbitt for å beskytte eget barn jf. løve ...
  • speiling

    substantiv det å speile(s) eller speile seg, jf. avspeiling, gjenspeiling, speilbilde jf. luftspeiling ...
  • leben

    substantiv (omflakkende, mindre regelmessig) liv, uregjerlig liv ...
  • stride

    verb føre eller være i (væpnet) strid, være i strid (med noen eller med hverandre) streve, prøve å vinne over, holde stand mot (ytre og indre krefter,...
  • ego

    substantiv personlighet, del av personligheten som sanser, handler, tar stilling osv. jf. alter ego, egosentrisitet ...
  • forlangende

    substantiv krav ...
  • manke

    substantiv øverste del av halsen (overgangen mellom hals- og ryggparti) på hest og storfe, lang, kraftig hårvekst på nakken hos hestlange nakkehår på visse ...
  • velgjerning

    substantiv gjerning, handling som er til noens gagn, noe(n) som har velgjørende, gagnlig eller behagelig virkning jf. velsignelse ...
  • trutt

    adverb trofast, jevnt ...
  • iblant

    preposisjon, adverb inne mellom, innimellom de(t) andre, av og til ...
  • att

    adverb bakover, igjen igjen ...
  • umake

    verb volde umak eller besvær for, påta seg umak eller besvær, gjøre seg den umaken å bevege seg, dra, reise ...
  • fosse

    verb styrte i foss, frembringe brusende bevegelse i vann, være eller komme i heftig, mektig bevegelse ...
  • salt

    adjektiv som inneholder (og smaker) salt, koksalt (eller lignende salter), som gir fornemmelse (som) av salt, forfriskende, smak (som) av salt (en av de fem smakene) ...
  • hvorfor

    adverb av hvilken årsak, grunn, for hvilken, av hvilken årsak, grunn ...
  • gress

    substantiv blader av planter i gressfamilien eller gresslignende planter, plante i gressfamilien, urt, gressplen, blader på rotfrukter, f.eks. på poteter, turnips, gulrøtter,...
  • stupe

    verb stupe oppfalle, synke bratt, falle (brått, plutselig) med hodet først, falle utmattet, besvimt eller død til jorden, bli drept (i krig) styrte seg, kaste seg ned...
  • lide

    verb måtte gjennomgå, utstå, måtte føle (fysisk og/eller psykisk) smerte eller sterkt ubehag, utsettes for skade eller tap (måtte) finne seg i, finne ...
  • strøm

    substantiv vann som flyter (mer eller mindre hurtig) i én retning, sterk, jevn bevegelse (rett frem eller i krets, virvel) i vann, særlig i hav, innsjø eller elv, under innfl...
  • løp

    substantiv det å løpe, sportslig konkurranse (mellom personer, dyr, kjøretøy) hvor raskeste person, hest, bil e.l. vinner, strekning som tilbakelegges (særlig i ...
  • sur

    adjektiv vasstrukken, vannsyk, gjennområ, tung og ofte muggen, (betent og) rennende som har pH lavere enn 7, som har høy surhetsgrad, som har høy surhetsgrad jf. syre, med ...
  • ærlig

    adjektiv ærefull, som ikke er fradømt sin ære, som gjelder, er bestemt for dem som ikke er gjort æresløse til forskjell fra uærlig, rettskaffen, som det ...
  • side

    substantiv en(hver) av de to (ytter)flatene (den høyre eller den venstre) av menneskekroppen mellom ribb-benene og hoftebenet eller mellom skulderen og hoftebenet med den underliggende de...
  • å

    subjunksjon; tradisjonelt: infinitivsmerke stilt umiddelbart foran infinitiv, ved to eller flere sideordnede infinitiver vanligvis stilt bare foran den første; også skilt fra infinitiv med et adverbialt uttrykk (...
  • ut

    adverb, preposisjon fritt, vekk fra det som er riktig, moralsk e.l., ute, fra det indre av noe og gjennom, til utløpet av et nevnt tidsrom, ...

Viser treff 1 til 36 av 36 totalt