strinding
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; strindingen, strindinger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
strindingen
ubestemt form flertall
strindinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[stri`ndiŋ]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
person som bor i og/eller er fra Strinda i Trøndelag