Det Norske Akademis Ordbok

stritter

16 treff

  • kusleik

    substantiv pannehår som stritter eller har annet fall enn resten av håret, (manns)frisyre hvor håret er kjemmet glatt (især opp og til siden) ...
  • manneligen

    adverb tilsvarer mannelig (som adverb) ...
  • klimatiltak

    substantiv tiltak for å håndtere klimaendringer ...
  • gulldryft

    substantiv drev, fyk av korn som fra hånden til en som sår jf. drøfte ...
  • vekstliv

    substantiv planteliv, (enkelt) plante ...
  • uhøvlet

    adjektiv ikke høvlet, ubehøvlet ...
  • stritte

    verb stå stivt ut eller opp ...
  • røykefrihet

    substantiv frihet til å røyke tobakk ...
  • murene

    substantiv fisk i familien murener, familie i ordenen ålefisker av kraftige, slangelignende fisker uten skjell, brystfinner og bukfinner vitenskapelig navn Muraenidae ...
  • pleddrem

    substantiv bred rem, dobbeltrem med håndtak til å slå om et pledd (slik at man kan frakte ting i det), bylt holdt sammen av pleddrem ...
  • motstrebende

    adjektiv som stritter imot eller viser uvilje ...
  • pliktfølelse

    substantiv (velutviklet) følelse av plikt, ansvar, lojalitet ...
  • gjenstridig

    adjektiv som (trassig, selvrådig) stritter imot eller er tilbøyelig til å stritte imot påvirkning, råd, påbud, som vanskelig lar seg behandle eller forme ...
  • imot

    preposisjon, adverb mot, mot, mot ...
  • bugne

    verb bøye seg, krumme seg (under tyngden, trykket av noe), være frodig, svulmendevære rikelig forsynt eller fylt (med), svulme ...
  • skjebne

    substantiv det som er (forut)bestemt til å skje (av tenkte høyere eller ukjente makter) og ikke kan endres ved egen vilje, innsats, det som skjer eller skal skje med noe(n), (mennes...

Viser treff 1 til 16 av 16 totalt