Det Norske Akademis Ordbok

stupbratte

20 treff

  • stupbratt

    adjektiv svært bratt, jf. stup, vanskelig ...
  • åkerfure

    substantiv fure, renne i åker ...
  • korallsand

    substantiv sand dannet av småstykker av koraller som er skylt på land av bølger ...
  • avhell

    substantiv helling ...
  • tømmertylft

    substantiv tylft av tømmerstokker ...
  • fjellvant

    adjektiv vant til å ferdes i fjellet ...
  • fjellside

    substantiv side av et fjell ...
  • styrtning

    substantiv det å styrte, rulle, rase (ned), det å styrte, falle ned, det å styrte(s), støte(s), kaste(s) ned, det å styrte, fare, sette av sted jf. blodstyrtning, ...
  • hestebytte

    substantiv byttehandel med hest(er), hestehandel, bytte av skysshest (på skyss-stasjon) ...
  • botn

    substantiv se bunn, innerste del (partiet mellom fjæren og fjellet) i en fjord, innerste del av en dal, kort, rundaktig dal eller uthuling i fast fjell med bratte bergvegger ...
  • strømvirvel

    substantiv virvel i strøm ...
  • stabbestein

    substantiv stor stein satt opp i veikanten på bratte steder (for å hindre at kjøretøyer havner utfor) ...
  • kapp

    substantiv høy odde eller høyt nes som stikker ut i havet fra en kyst, særlig som avslutning på en større landmasse ...
  • bule

    verb danne bul(er) jf. utbule ...
  • avfall

    substantiv det å falle av, jf. falle, det å falle fra, jf. falle, rester, det å skråne av jf. falle ...
  • germaner

    substantiv person som tilhører den indoeuropeiske folkegruppen som fra forhistorisk tid av har bodd i det nåværende Nord-Tyskland og Skandinavia, tysker, person av nordisk h...
  • gammeldags

    adjektiv som hører til, stammer fra eller minner om tidligere tider, motsatt moderne, hvis anskuelse, vesen, manerer er preget av en svunnen tid, (gammel og) god ...
  • trussel

    substantiv det å true, det å true ...
  • vern

    substantiv det å forsvare seg, gjøre motstand, det å verne eller være vernet, jf. dyrevern, naturvern, noe som hindrer at noe utsettes for fare, skade, påkjennin...
  • styrte

    verb rulle, rase, velte (ned) i voldsom fart, renne, strømme i bratt fall og voldsom fart, falle, synke bratt, loddrett falle, rase (ned), kaste seg (hodekulls, uoverveid, impulsivt...

Viser treff 1 til 20 av 20 totalt