Det Norske Akademis Ordbok

"styre seg"

15 treff

  • hegde

    verb være sparsommelig, styre seg ...
  • separatistisk

    adjektiv som gjelder, minner om separatister og separatisme ...
  • selvstyre

    substantiv det å styre seg selv (etter demokratiske prinsipper) ...
  • selvrådig

    adjektiv selvstendig, som vil råde, styre seg selv jf. egenrådig, gjenstridig ...
  • styren

    adjektiv vill, jf. ustyrlig, skremt ...
  • krutt-tønne

    substantiv tønne til å oppbevare og transportere krutt i, person som blir lett rasende, jf. krutt, sted hvor uro kan bryte ut når som helst ...
  • plane

    verb (ved stor fart) heve baugpartiet og tilnærmet gli på vannet på sitt mer eller mindre flate akterparti, (under sterk vind) gli (sidelengs) over vannet skli (uten kont...
  • deist

    substantiv tilhenger av deismen jf. teist ...
  • beherske

    verb ha kontroll over, styre seg mestre, ha en egnet posisjon for å kunne beskyte (en annen posisjon) ...
  • stagge

    verb stanse, (prøve å) stanse, holde tilbake eller dempe (gråt, uro eller (utslag av) annen sterk sinnsbevegelse) legge en demper på (person som er altfor ivrig el...
  • mektig

    adjektiv som har kraft, evne (til noe), jf. språkmektig, som har stor makt, virkningsfull kraftig, fet og tung, bred, ruvende, svært ...
  • styre

    verb få (transportmiddel, redskap) til å gå, bevege seg i en viss retning (og med en viss, kontrollert fart), jf. føre, få til å fungere på en b...
  • spise

    verb innta (mat), innta mat, innta måltid, (ville, kunne) nyte, bruke som næringsmiddel jf. ete, sluke med øynene, opptata ...
  • skinn

    substantiv (mykt) ytre dekke på dyrekropp eller (især i uttrykk og spesielle talemåter) menneskekropp, (menneske)kropp, (utholdende, standhaftig) person, menneske jf. ham, avfl...
  • gal

    adjektiv sinnsforvirret, sinnsforvirret person, forvirret, tullete, uforstandig, svært sint, full av utøylet livslyst uriktig (i sin alminnelighet eller i et visst tilfelle), meni...

Viser treff 1 til 15 av 15 totalt