Det Norske Akademis Ordbok

sublimitet

sublimitet 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; sublimiteten
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
sublimiteten
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sublimite:´t]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin sublimitas (genitiv sublimitatis), til sublimis, se sublim; jf. fransk sublimité, tysk Sublimität, engelsk sublimity; jf. også suffikset -itet
BETYDNING OG BRUK
det å være sublim
; opphøyethet
SITAT
  • verkets anti-estetiske side – dets sublimitet om man vil – [får] en dialektisk betydning
     (Espen Hammer Theodor W. Adorno 151 2002)
     | jf. dialektisk