Det Norske Akademis Ordbok

sur

Likt stavede oppslagsord
sur 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLsurt, sure
nøytrum
surt
flertall
sure
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[su:r]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt súrr
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
om vasstrukne, rå, væskende ting
1.1 
om mark, jordbunn
 vasstrukken, vannsyk
1.2 
om ved
 gjennområ, tung og ofte muggen
1.3 
om øye
 (betent og) rennende
; væskende
2 
kjemi, om løsning
 som har pH lavere enn 7
2.1 
landbruk, skogbruk, om jordsmonn
 som har høy surhetsgrad
2.2 
om ferskvann
 som har høy surhetsgrad
3 
om smak og lukt
3.1 
med stram, snerpende smak (som av sitron eller eddik) pga. høyt syreinnhold
3.1.1 
om oppstøt
 som gir en ubehagelig, skarp smak av magesyre
; syreholdig
3.1.2 
om tobakkspipe
 gjennomtrukket av tobakkssaus som gir vond smak
3.2 
om mat, drikke
 som ved å ligge eller stå for lenge (særlig i høy temperatur) har begynt å gjære eller råtne og har fått skarp, vond smak og lukt
3.2.1 
især om fisk
 som ved svak salting og egen behandling er brakt til å gjære og derved har fått en ram, syrlig smak
3.2.2 
om deig
 som er i eller har gjennomgått gjæring (ved tilsetning av surdeig)
3.3 
med ufrisk, vond lukt (som når noe surner eller gjærer)
; ram
; stram
; illeluktende
4 
om kjønnsorgan
 ufrisk
5 
om vær og vind
 fuktig og gjennomtrengende kald
; råkald
; bitende
6 
om livsvilkår, virksomhet eller opplevelse, hendelse
 hard og gledeløs
; stri
; bitter
; ubehagelig
7 
om sangstemme, musikkinstrument
 falsk
; uharmonisk
8 
om person
 misfornøyd og mutt
; gretten
; muggen
8.1 
om ytring, holdning, mine e.l.
 som er preget av eller vitner om misnøye
1 
om vasstrukne, rå, væskende ting
1.1 
om mark, jordbunn
 vasstrukken, vannsyk
SITATER
  • jorden var sort og sur efter snevandet
     (Alexander L. Kielland Fortuna 121 1884)
  • han avlet litt potet paa sur myr
     (Knut Hamsun Markens Grøde I 203 1917)
  • [furuen] tåler både tørke og sur væte
     (Aftenposten 1931/252/6/3)
1.2 
om ved
 gjennområ, tung og ofte muggen
SITATER
  • frisk ved har større brenneverdi enn sur ved
     (J.H. Kåsa Skogbrukslære 169 1926)
  • jf.
     
    krogede sure træer
     (Jonas Lie Gaa paa! 12 1882)
     | vantrevne, morkne
1.3 
om øye
 (betent og) rennende
; væskende
SITATER
2 
kjemi, om løsning
 som har pH lavere enn 7
 | jf. syre
UTTRYKK
surt salt
salt av sterk syre og svak base (som løst i vann gir sur løsning)
sur nedbør
forurenset nedbør med pH lavere enn 5,6
  • kalking av norske fiskevann for å motvirke ødeleggelsene av sur nedbør
     (Elisabeth Skarsbø Moen Jens Stoltenberg LBK 2002)
2.1 
landbruk, skogbruk, om jordsmonn
 som har høy surhetsgrad
SITAT
  • jeg tror jeg forstår hva det er med plantene dine. – Å ja? – De har for sur jord
     (Gro Dahle Blomsterhandlersken LBK 2010)
2.2 
om ferskvann
 som har høy surhetsgrad
SITAT
  • utsetting [av fiskeyngel] i sure vann og elver
     (Morgenbladet 1942/115/3/2)
3 
om smak og lukt
3.1 
med stram, snerpende smak (som av sitron eller eddik) pga. høyt syreinnhold
 | jf. snerpesmak
EKSEMPLER
  • sure bær
  • eplekart smaker surt
SITATER
  • spørg ej om [mjøden] smager sur eller sød
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 73)
  • substantivisk
     
    det ante meg at bønnesuppe med surt og søtt var like vondt som den viste seg å være
     (Ebba Haslund Som plommen i egget 55 1987)
  • «høyt henger de, og sure er de», skal reven som hadde lyst på rognebærene, ha tenkt, da han innså at de hang så høyt at han ikke kunne få tak i dem
     (Linda Lai Dømmekraft LBK 1999)
     | tradisjonelt regnet som stammende fra en av Æsops fabler
  • man burde ikke spise så mye salt og surt godteri
     (Tonje Røed Udødelig med deg LBK 2001)
UTTRYKK
bite i det sure eplet
se eple
3.1.1 
om oppstøt
 som gir en ubehagelig, skarp smak av magesyre
; syreholdig
SITATER
  • sure opstøt
     (Kristian Elster d.y. Av Skyggernes Slegt 284 1919)
  • jf.
     
    de er sure i maven som en stoiker
     (Hans E. Kinck Guldalder 194 1920)
  • [hun] var plaget med sure oppstøt
     (Sofie Hexeberg og Gunn-Karin Sakariassen Frisk med lavkarbo LBK 2010)
3.1.2 
om tobakkspipe
 gjennomtrukket av tobakkssaus som gir vond smak
SITAT
  • sure piber
     (Gabriel Finne To Damer 179 1891)
3.2 
om mat, drikke
 som ved å ligge eller stå for lenge (særlig i høy temperatur) har begynt å gjære eller råtne og har fått skarp, vond smak og lukt
EKSEMPEL
  • surt øl
SITATER
UTTRYKK
ikke være verdt en sur sild
se sild
3.2.1 
især om fisk
 som ved svak salting og egen behandling er brakt til å gjære og derved har fått en ram, syrlig smak
SITAT
  • i en krog stod en halvtønde med saltfisk, der var sur
     (Kristian Elster Samlede Skrifter II 258)
3.2.2 
om deig
 som er i eller har gjennomgått gjæring (ved tilsetning av surdeig)
SITAT
  • liden surdeig gjør den ganske deig sur
     (1 Kor 5,6 (eldre oversettelse); 2011: gjennomsyrer hele deigen)
3.3 
med ufrisk, vond lukt (som når noe surner eller gjærer)
; ram
; stram
; illeluktende
EKSEMPLER
  • sur svette
  • sure tær
SITATER
  • [torvstykkene] sendte en sur, røgblandet os ud over den lave stue
     (Amalie Skram Samlede Værker II 233)
  • den sure saltvannslukten av gammel plysj i salongen
     (Gunnar Larsen Bull 12 1938)
  • Schlumberlaum … pustet sur ånde rett i fjeset mitt
     (Axel Jensen Ikaros 158 1957)
  • sur sigarlukt av gamle møbler
     (Marit Opeide Øyeblikk av øst LBK 2008)
  • det lukter surt her
     (Helene Uri Hålke 136 2016)
  • jeg husker ennå lukten om bord [på englandsbåten], sur sigarettrøyk, øl og frityros
     (Maja Lunde Blå 327 2017)
  • sure håndklær
     (Trude Marstein Egne barn 114 2022)
  • klesvasken som ligger og blir sur i vaskemaskinen
     (April Alexandersdottir Ruby Baby 36 2025)
UTTRYKK
fem sure
 (med underforstått element tær)
1 
muntlig
 (spark av) fot
  • å gi [noen] fem sure
     (Ingvald Marm Slang og sjargong 33 1962)
     | å gi noen et spark i baken
2 
overført, brukt om å få avskjed, sparken
  • og når’i ikke er nødt te å ha deg lenger så er’e bare fem sure i ræva
     (Tore Tveit Balladen om Lasse og Live 96 1978)
4 
om kjønnsorgan
 ufrisk
UTTRYKK
en sur en
slang
 kjønnssykdom, særlig gonoré
  • jeg går i land … for å hente penicillin til en av gutta som har «fått en sur en»
     (Vigdis Stokkelien I speilet 87 1973)
  • få seg en sur en fra en tilfeldig svenskemus på Mallorca
     (Mona Lyngar Gris 169 1985)
  • dama hadde en sur én
     (Morten Jørgensen Sennepslegionen 196 1987)
5 
om vær og vind
 fuktig og gjennomtrengende kald
; råkald
; bitende
SITATER
  • en sur vind fra Nordsøen
     (Alexander L. Kielland Samlede digterverker (1934) II 95)
  • sur og bitter var den, denne evige nordvesten i vår
     (Ivar Kleiven Brev til Decorah-Posten 13)
  • idag er det surt med blaast og væte og snevarsler
     (Peter Egge Inde i Fjordene 186 1920)
  • [vi] hakket tenner i den sure tåken
     (Johan Borgen Når alt kommer til alt 153 1934)
  • den sure kvasse havluften
     (Magnhild Haalke Åkfestet 160 1936)
  • inne er det varmt og godt, ute er det surt og vått
     (Lillebjørn Nilsen Tekst og musikk: Lillebjørn Nilsen (2004) 57)
     | fra «Regnværsang»
  • det var surt og kaldt, til engelsk vår å være, med regn i luften
     (Richard Herrmann Victoria 11 1987)
  • denne sure novembers morgen av isgufs og slaps
     (Terje Stigen Ved foten av kunnskapens tre 175 1986)
6 
om livsvilkår, virksomhet eller opplevelse, hendelse
 hard og gledeløs
; stri
; bitter
; ubehagelig
EKSEMPLER
  • en sur jobb
  • et surt tap
SITATER
  • [læretiden] kunde tidt falde sur nok
     (H. Wiers-Jenssen Krøniker fra den gamle By 28 1916)
  • surt slit
     (Olaf Benneche Stjernene flimrer 107 1923)
  • jeg har surt nok slæbt for at tjene min mynt
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 195)
  • han kan ha havt det baade surt og stridt
     (Bernt Lie Mot Overmagt 216 1907)
  • de surt ervervede pengene han hadde tjent på sitt pliktoppfyllende yrkesliv
     (Dag Solstad T. Singer LBK 1999)
UTTRYKK
gjøre livet surt
gjøre tilværelsen vanskelig, ubehagelig (for noen)
  • han gjorde livet surt for menneskene rundt seg
  • jf.
     
    de unge mennesker vare blevne saa tunge og gjorde sig livet saa surt
     (Alexander L. Kielland Fortuna 166 1884)
  • klageren gjør livet surt for både andre og seg selv
     (Siri Spillum Bryt mønstre LBK 2010)
etter den søte kløe kommer den sure svie
se kløe
7 
om sangstemme, musikkinstrument
 falsk
; uharmonisk
 | til forskjell fra ren
EKSEMPLER
  • sur sang
  • spille, synge surt
SITATER
  • noen hundre meter unna slo rådhusklokka midnatt, ei folkevise. Selv Sverre kunne høre at det låt surt
     (Torgrim Eggen Den nye Dylan 270 1997)
  • «The Boys,» sang hun høyt og surt
     (Torbjørn Moen Rock, regn og varmvåte kyss 146 1990)
8 
om person
 misfornøyd og mutt
; gretten
; muggen
EKSEMPLER
  • være potte sur
     | jf. potte
  • en sur gammel grinebiter
SITATER
  • jeg tror, Skrams er lidt sure paa mig
     (Knut Hamsuns brev. Supplementsbind 30)
  • avdelingssjefen er pisse sur over at du aldri kan jobbe i team
     (Anne Holt Sannheten bortenfor 284 2003)
  • de er tverre og sure som edrue, men blide og snille som lam i fylla
     (Britt Karin Larsen Før snøen kommer LBK 2012)
8.1 
om ytring, holdning, mine e.l.
 som er preget av eller vitner om misnøye
EKSEMPEL
  • sur kritikk
SITATER
  • sure miner og knubbede ord vil helst enhver være fri for
     (H. Schulze Fra Lofoten og Solør 96 1865)
  • et drævende surt smil
     (Gabriel Finne To Damer 40 1891)
  • et surt og ufordragelig syn på tilværelsen
     (Dagbladet 1934/71/7/2)
  • hun nikker surt og lukker igjen døra
     (Susanne Agerholm Liv laga LBK 2004)