Det Norske Akademis Ordbok

suse

suse 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLsuste, sust, susing
preteritum
suste
perfektum partisipp
sust
verbalsubstantiv
susing
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[su:`sə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
jf. dansk suse, svensk susa, middelnedertysk sūsen; lydord; jf. sus, susen, susing; se også susende
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
også vanlig med formelt subjekt
 gi en jevn, vedvarende (eller tiltagende og avtagende), tonløs lyd (lik lyden) av strømmende luft utsatt for friksjon
; bruse (svakt eller dempet)
1.1 
overført, om person, tale, sang e.l.
 frembringe dempede, betagende lyder, toner, ord
2 
fare (raskt) (gjennom luften) (med en susende lyd)
; fyke
3 
overført
 gi en fornemmelse som av noe som suser, farer i stor fart, utfolder seg med stor kraft e.l.
3.1 
om sinne, lidenskap e.l.
 virke, utfolde seg med stor, overveldende kraft
; koke
4 
overført, muntlig
 leve utsvevende
; feste og drikke
4.1 
drive omkring uten plan eller formål
; fordrive tiden med noe unyttig
; sulle
; sose
1 
også vanlig med formelt subjekt
 gi en jevn, vedvarende (eller tiltagende og avtagende), tonløs lyd (lik lyden) av strømmende luft utsatt for friksjon
; bruse (svakt eller dempet)
EKSEMPLER
  • vinden suser
  • det suser i trærne
  • susing i vannrørene
SITATER
  • vinden blåser dit den vil, du hører den suser, men du vet ikke hvor den kommer fra, og hvor den farer hen
     (Joh 3,8)
  • det [gikk] afsted saa det suste om dem
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 68 1879)
  • sildesiget suser og skvalper helt op i vandskorpen
     (Jonas Lie Gaa paa! 330 1882)
  • en forunderlig susning i luften
     (Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 264)
  • elven suste
     (Jonas Lie Samlede Digterverker VII 488)
  • susende fossestryg
     (Gabriel Finne To Damer 158 1891)
  • vandpøs efter vandpøs slog susende og fræsende ind over dækket
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 2 1903)
  • sol driver om dagen, dug driver om kveld, det suser i fjæld
     (Knut Hamsun Det vilde Kor 98 1904)
  • svarte, susende Bjørndalsskogen
     (Bernt Lie Mot Overmagt 153 1907)
  • [samovaren] suste og sang
     (Bernt Lie Mot Overmagt 186 1907)
  • han satte ned bakkene så det suste om ørene
     (Ailo Gaup Natten mellom dagene LBK 1992)
  • vi [hadde] radio med, det skurret og suste, men jeg fikk inn P-3 på Sverige
     (Harald Skjønsberg Veien mot virkeligheten LBK 1992)
  • vinden suste i bladverket
     (Kjersti Scheen Teppefall 88 1994)
  • det suser i taklyset på kjøkkenet
     (Gro Dahle Blomsterhandlersken LBK 2010)
UTTRYKK
så det suser
1 
i full fart
  • gleden ved å sparke av gårde så det suser mellom snøtunge graner
     (Tove Nilsen Kreta-døgn LBK 2003)
2 
overført
 svært godt
; med stor suksess
  • salget, forretningen går så det suser
  • på børsen går Yara så det suser
     (Tor Åge Bringsværd Slipp håndtaket når du vrir LBK 2011)
3 
overført
 i høy(este) grad
; ettertrykkelig
; ordentlig
; kraftig
  • [jeg] er i trøbbel så det suser
     (Brynjulv Raaen Den som brenner får svi LBK 2001)
  • Mona bedro Liv Marthes egen bror så det suste
     (Herman Willis St. Olav LBK 2004)
  • [jeg] vant så det suste
     (Lars Saabye Christensen Sluk LBK 2012)
saft suse
se saft
la humla suse
se humle
1.1 
overført, om person, tale, sang e.l.
 frembringe dempede, betagende lyder, toner, ord
SITATER
  • ej sang, ej messe suste ham imøde
     (Henrik Ibsen Samlede verker V 417)
  • [han] lod det suse gjennem salen med fagre ord
     (Alexander L. Kielland Fortuna 5 1884)
  • [dine dikt] synger, suser sommer over heien
     (Olaf Bull Digte 132 1909)
  • hun suste videre om kvindens adgang til alle poster
     (Amalie Pettersen Pettersens 146 1911)
2 
fare (raskt) (gjennom luften) (med en susende lyd)
; fyke
EKSEMPLER
  • suse av sted
  • komme susende
  • syklistene suste forbi dem
SITATER
  • en iilsom, susende kugle
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I 43)
  • en susende vinge
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker III 196)
  • fiskene reve snøret susende af snellen
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Huldreeventyr og Folkesagn, 1. samling 129 1845)
  • overført
     
    [bannstrålen] suste som et uveir højt oppe under hvælvingerne
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 183 1872)
  • en vaarstorm af sydvest med styrtregn susede gjennem byen
     (Alexander L. Kielland Fortuna 121 1884)
  • overført
     
    en susende flugt af tanker jog over mit hode
     (Henrik Ibsen Samlede verker XI 465)
  • en flaggermus susede forbi
     (Vilhelm Krag Isaac Seehuusen 175 1900)
  • overført
     
    der kom et viltert indfald susende
     (Hans E. Kinck Vaarnætter 168 1901)
  • lille Oslo er en egen planet … og vi suser avgårde alle mann
     (Lars Lillo-Stenberg (red.) deLillos komplett 39 Lars Lillo-Stenberg 2012)
     | fra sangen «Suser avgårde alle mann»
  • noen ender suste inn for landing på utspente vinger
     (Ailo Gaup Trommereisen LBK 1988)
  • han satte seg på sykkelen og suste ned bakken
     (Arnfinn Haga Nødlanding LBK 2010)
  • en bil [kommer] susende opp i påkjøringsfeltet
     (Marie Aubert Kan jeg bli med deg hjem 105 2016)
3 
overført
 gi en fornemmelse som av noe som suser, farer i stor fart, utfolder seg med stor kraft e.l.
SITATER
3.1 
om sinne, lidenskap e.l.
 virke, utfolde seg med stor, overveldende kraft
; koke
SITATER
  • jagtlysten suste os gjennem blodet
     (Otto Sverdrup Nyt Land I 427 1903)
  • ingen varm, fortryllet nat har lidenskapen sust
     (Nils Collett Vogt Digte i utvalg 25 1919)
  • sinnet suste op i ham
     (Hans E. Kinck Ungt folk 132 1924)
4 
overført, muntlig
 leve utsvevende
; feste og drikke
SITAT
4.1 
drive omkring uten plan eller formål
; fordrive tiden med noe unyttig
; sulle
; sose
EKSEMPEL
  • han gikk og suset flere semestre ved universitetet